Idrettspolitiske saker

Nasjonalt arbeid

Idrett i politikken

NIF jobber aktivt for å bedre rammevilkårene for hele idretten og for å synliggjøre og styrke idrettens rolle i samfunnet. Her er påvirkningsarbeidet vårt overfor Stortinget, regjeringen og politiske partier viktig. Dette ledes av idrettsstyret og NIFs administrasjon, med sterk støtte fra idrettskretser og særforbund. I 2021 handlet mye av idrettens innsats overfor myndighetene om hvordan idretten skulle stå best mulig rustet i møte med koronapandemien, og hvordan myndighetenes tiltak kunne stimulere til aktivitet og gjenåpning av idretten.

Arbeid overfor Stortinget
Koronapandemien har, som i 2020, krevd en særskilt innsats for å peke på behovet for støttetiltak og kompensasjonsordninger for idretten.

Etter at det nye Stortinget trådte sammen, tok NIF tidlig initiativ til å etablere kontakt og gode relasjoner med de nye politikerne, særlig de nye representantene i familie- og kulturkomiteen. NIF ga skriftlige og muntlige innspill til flere av sakene som var til behandling på Stortinget – i tillegg til statsbudsjettsaker og ekstraordinære saker knyttet til pandemien.

Arbeid overfor regjeringen
NIF etablerte kontakt med den nye regjeringen etter regjeringsskiftet i høst og formidlet viktige innspill til statsbudsjettet. Vi etablerte god kontakt med statsråd Anette Trettebergstuen og den øvrige politiske ledelsen i Kulturdepartementet. Statsråden prioriterte å gjeste det ekstraordinære Idrettstinget som en av sine første oppgaver som ny statsråd.

I tillegg til den ordinære løpende kontakten og dialogen med Kulturdepartementet, både administrativt og politisk, hadde NIF dialog med flere departementer om statsbudsjettsaker og andre relevante idrettspolitiske saker.

Arbeid overfor de politiske ungdomspartiene
13. november inviterte NIF alle de politiske ungdomsorganisasjonene til et møte på Ullevål stadion. NIF presenterte våre viktigste idrettspolitiske saker og vårt arbeid for etisk og trygg idrett, spesielt mot seksuell trakassering og overgrep og for mat, ernæring og spiseforstyrrelser gjennom Sunn idrett.

Statsbudsjettet
NIF ga skriftlige og muntlige innspill til regjeringens og Stortingets arbeid med statsbudsjettet. Vi deltok på flere møter og høringer i stortingskomiteene hvor NIF kom med forslag til endringer.

NIFs hovedinnspill til statsbudsjettet 2022 tok utgangspunkt i fanesakene våre:

  • Rettighetsfestet, full momskompensasjon
    NIF ønsker rettighetsfestet full momskompensasjon på varer og tjenester (i dag rundt 82 prosent) og rettighetsfestet full momskompensasjon for idrettslag som bygger egne anlegg. I statsbudsjettforslaget for 2021 var det lagt opp til full momskompensasjon for anleggsbygging, noe vi er fornøyde med – men begge ordningene bør rettighetsfestes på 100 prosent.
  • Økonomi som barriere
    Vi fokuserte på full utrulling av fritidskortet. Det er viktig med tydelige signaler og økonomiske insentiver overfor kommunene, slik at lokale kostnader ikke «legger stein til byrden» verken for idrettslagene eller deres medlemmer.
  • Styrket anleggsfinansiering
    1 milliard kroner over statsbudsjettet 2021 til styrking av den eksisterende anleggsfinansieringsordningen.
  • Sammen om norsk toppidrett
    20 millioner kroner til nytt nasjonalt toppidrettssenter. Bedre vilkår for idrettsutøvere – spesielt knyttet til utdanning.
  • Bevare og styrke den norske pengespillmodellen
    Bevare og styrke den norske pengespillmodellen og gå imot at det åpnes for nye lotterier og pengespill i konkurranse med dagens spill.

Vi kommenterte også andre saker, blant annet om behovet for et større digitaliseringsløft for frivilligheten, støtte til arbeidet med sunn idrett, tilrettelegging for økt fysisk aktivitet i skolen, behovet for hjelpemidler og bedre støtteordninger for idrettsdeltakelse, forenklinger for frivilligheten og økt post for utvekslingsordninger.

NIF spilte inn at det måtte tas hensyn til langsiktige konsekvenser av pandemien for idretten, at idretten er avhengig av fortsatt kompensasjon i tråd med gjeldende ordninger, og at organisasjonsledd som falt utenfor, også måtte ivaretas.

NIF deltok på høringer i familie- og kulturkomiteen, utdannings- og forskningskomiteen, utenriks- og forsvarskomiteen, helse- og omsorgskomiteen, arbeids- og sosialkomiteen og kommunal- og forvaltningskomiteen. I tillegg ga vi skriftlig innspill til finanskomiteen.

Internasjonalt arbeid

Representanter i internasjonale verv

Globalt nivå
I 2021 hadde NIF relasjoner til Den internasjonale olympiske komité (IOC) ved IOC-medlem Kristin Kloster Aasen. Hun er medlem av IOCs Legacy and Sustainability Commission og ble under de olympiske lekene i Tokyo også valgt til styremedlem i IOCs Executive Board. I tillegg ble Astrid Uhrenholdt Jacobsen tatt opp som medlem i IOCs utøverkomité, som innebærer at hun ble IOC-medlem. Høsten 2021 ble Uhrenholdt Jacobsen oppnevnt til å sitte i WADAs utøverkomité som representant for IOCs utøverkomité. Vervet innebærer at hun er en del av WADAs Foundation Board. Gerhard Heiberg er honorært IOC-medlem.

I 2021 var NIF representert i Den internasjonale paralympiske komité (IPC) med kommisjonsmedlemmene Birgit Røkkum Skarstein i IPCs utøverkomité og Terje Roel i IPCs komité for de paralympiske leker. Antero Wallinus-Rinne er styremedlem i International Coaching Council for Excellence.

Europeisk og nordisk nivå
I 2021 ble Berit Kjøll valgt inn som styremedlem i Den europeiske olympiske komité (EOC), og i tillegg var NIF representert i fire underkomiteer i EOC:

  • Berit Kjøll er leder av EOCs komité for bærekraft.
  • Åsne Fenne Hoksrud er medlem i EOCs komité for antidoping og medisin.
  • Sebastian Henriksen er medlem i EOCs komité for EU og internasjonale relasjoner.
  • Henriette Hillestad Thune er medlem i EOCs lovkomité.

Foto: Norges Idrettsforbund

I 2021 ble Terje Roel gjenvalgt til styret i Den europeiske paralympiske komité (EPC), i rollen som kasserer etter at han siden 2020 har fylt rollen som fungerende president.

Magnus Sverdrup ble i 2021 valgt som styremedlem i Den europeiske breddeidrettsorganisasjonen (ENGSO). Anja Rynning Veum er medlem i komiteen for likestilling i idrett, mens Julie Ravlo er medlem i ENGSOs EU-komité.

Vibecke Sørensen og Julie Ravlo er styremedlemmer i fellesorganisasjonen for de nordiske paralympiske komiteene (NORD-HIF).

Internasjonale idrettskonkurranser, møter og arrangementer

På grunn av pandemien var 2021 et annerledes år med tanke på internasjonal representasjon. Mange internasjonale arrangementer ble avlyst eller utsatt, men en god del ble omgjort til digitale møteplasser. I 2021 var NIF politisk representert ved følgende internasjonale idrettskonferanser, møter og arrangementer:

  • Den europeiske olympiske komités
    generalforsamling
  • Den europeiske paralympiske komités generalforsamling
  • Den internasjonale paralympiske
    komités generalforsamling
  • Sammenslutningen av de nasjonale olympiske komiteenes generalforsamling
  • ENGSO Youth generalforsamling
  • Nordisk idrettsmøte
  • De nordiske paralympiske komiteenes årlige møte

NIF deltok med administrativ representasjon på ENGSOs generalforsamling og den europeiske idrettsplattformen. To representanter for Norge, Gyda Winther og Alexander Eriksson, deltok på Det internasjonale olympiske akademiets ungdomssesjon, som ble holdt digitalt over ti dager i 2021.

Siden 2009 har NIF vært partnerorganisasjon i EOCs EU-kontor i Brussel. I den forbindelse deltok vi på flere møter på EU-nivå i 2021. NIF var involvert i idrettsrelaterte saker i regi av Europarådet. Kull 2019/2021 av norske idrettsledere fra særforbundene gjennomførte utdanningsprogrammet Nordic International Leadership Education (NILE) i samarbeid med Sverige, Finland, Danmark og Nederland.

Idrettssamarbeid med Kina

Norske og kinesiske myndigheter har hatt et pågående idrettssamarbeid siden april 2017. Hovedformålet er å videreutvikle utveksling og samarbeid på idrettsområdet og å fremme gjensidig forståelse og vennskap mellom Kina og Norge. Den overordnede intensjonsavtalen (Omforent Memorandum) ble signert av norske og kinesiske myndigheter 7. april 2017 og varer til 6. april 2022. Siden oppstart har NIF hatt det koordinerende ansvaret fra norsk idretts side for å følge opp avtalen overfor norske bidragsytere.

NIF og de norske partene diskuterte lenge konkrete samarbeidspunkter til en handlingsplan for 2021 og 2022 sammen med Den kinesiske olympiske komité, men på grunn av pandemiens påvirkning på mobilitet ble det svært krevende å utvikle samarbeidet og å utveksle utøvere og deres støtteapparat. En handlingsplan for 2021 og 2022 (frem til OL i Beijing) ble ikke signert.

For de fleste norske partene var det krevende å gjennomføre samarbeid og utveksling med kinesiske parter i 2021 og 2022. Enkelte har likevel fått til samarbeid i en krevende tid. Antidoping Norge gjennomførte flere aktiviteter i henhold til egen langsiktig avtale og handlingsplan med det kinesiske antidopingbyrået, CHINADA. Skiskytterforbundet videreførte det pågående smøresamarbeidet fram mot OL i Beijing 2022.

NIF vil benytte anledningen til å synliggjøre og styrke mulighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne til å delta i samfunnet. Vårt bidrag handler om inkludering og synliggjøring innenfor idretten og vår påvirkning på lokale myndigheter.

Internasjonalt utviklingsarbeid

Samarbeidsavtalen med Norad

NIFs internasjonale utviklingssamarbeid er i all hovedsak finansiert av en avtale med Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad). Den treårige avtalen utløp i utgangspunktet i 2021, men avtalen ble forlenget med ett år. NIF samarbeider først og fremst med partnerorganisasjoner i Zambia og Zimbabwe. Pandemien preget hverdagen til våre samarbeidspartnere. Smitteverntiltak gjorde deres arbeid mer utfordrende. Likevel gjennomførte de aktivitetstiltak til barn og unge i begrenset omfang.

Resultatene for 2021 viser at mange av de planlagte aktivitetene ble gjennomført, men at antall deltakere ble noe lavere enn planlagt. Norad har vært en god støttespiller under pandemien. Til tross for nedstenging i NIFs samarbeidsland og begrenset aktivitetsnivå, opprettholdt Norad den finansielle støtten.

Våre partnere gjennomførte i 2021 prosjekter innenfor trenerutvikling, trygg og etisk idrett, spredning av helseinformasjon, organisasjonsutvikling og inkludering. Samarbeidspartnernes prosjekter og NIFs støtte bidrar til å bygge et sterkere sivilt samfunn og idrettsorganisasjoner som skaper inkluderende og trygge idrettsbegivenheter for barn og unge.

Together for Inclusion
I 2020 inngikk NIF avtale med den norske paraplyorganisasjonen Atlas-alliansen om et ettårig prosjekt, Together for Inclusion. Prosjektet øker muligheten for barn og unge med funksjonsnedsettelse i Zambia til å delta i fysisk aktivitet og organisert idrett. Flere av NIFs partnere i Zambia var involvert i implementeringen av prosjektet, som ble fullført i 2021. NIF inngikk en ny avtale som skulle utvikle dette programmet videre. Norske myndigheter vil være vertskap for Global Disability Summit i 2022. NIF vil benytte anledningen til å synliggjøre og styrke mulighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne til å delta i samfunnet. Vårt bidrag handler om inkludering og synliggjøring innenfor idretten og vår påvirkning på lokale myndigheter.

Idrettens fredskorps

2021 ble et uvanlig år for utvekslingsprogrammet Idrettens fredskorps. NIF signerte nye forlengelsesavtaler med Norec i 2021. Fysisk utveksling var ikke en del av avtalen, grunnet pandemien, men vi fikk midler til å styrke partnerskapet med organisasjonene i sør, øke lokal aktivitet gjennom et internt utvekslingsprogram i Malawi og Zambia, og utvikle og utbedre utvekslingsprogrammet i årene som kommer. Slik blir vi klare for å sette i gang Idrettens fredskorps når pandemien er over. I mellomtiden er NIF med på å gi et bredere idrettstilbud i sør, utvikle partnere og styrke utveksling for fremtiden.

Vårt mål og plan er at vi skal starte opp normal utveksling fra august 2022. Derfor begynte vi i 2021 med å rekruttere nye idrettsfrivillige og legge planer for ny søknad til Norec.

Foto: Caroline Dokken Wendelborg

Verdiarbeid

Antidoping

Idrettstinget 2021 fattet et prinsipielt viktig vedtak for ytterligere å styrke uavhengigheten i antidopingarbeidet: Idrettsstyret skal i tingperioden arbeide for at NIF ikke skal utføre oppgaver som World Anti-Doping Code (WADC) forutsetter skal skje med nødvendig distanse fra idretten. Etter WADC ligger ansvaret for disse oppgavene på en nasjonal antidopingorganisasjon (NADO). Idrettstinget vedtok at idrettsstyret i samarbeid med Antidoping Norge skal arbeide for at antidopingarbeidet lovreguleres gjennom en særlov.

Videre vedtok Idrettstinget det nye antidopingregelverket. Det understreker blant annet de forpliktelsene NIF har etter WADC som nasjonal olympisk og paralympisk komité, og de forpliktelsene særforbundene har gjennom sitt medlemskap i NIF.

NIF samordner regelmessige møtepunkter og opplæring med Antidoping Norge for å koordinere det forebyggende antidoping-
arbeidet.

Manipulering av idrettskonkurranser

NIF gir råd og informerer organisasjonsledd og utøvere som representerer NIF gjennom deltakelse i OL og Paralympics, om tematikken.

NIF arrangerte i 2021 et digitalt fagforum for ansatte og frivillige i særforbund som jobber med dommerutdanning. Dommere er en viktig målgruppe for det forebyggende arbeidet, og manipulering av idrettskonkurranser var derfor et sentralt tema på fagforumet. Med høy kompetanse blant dommerne vil idretten være bedre rustet til å forhindre og avdekke manipulering av idrettskonkurranser.

Lotteri- og stiftelsestilsynet og NIF har over lang tid planlagt en spørreundersøkelse om temaet, som tilsynet gjennomførte høsten 2021. Svarene vil kunne gi økt kunnskap. Det kan vi bruke til å styrke NIF og organisasjonsleddenes forebyggende arbeid.

Internasjonalt deltok NIF på flere digitale møter i regi av, eller i samarbeid med, IOC. NIF har med dette selv styrket egen kompetanse og bidratt til kunnskapsdeling og erfaringsutveksling.

IOC etablerte i 2021 en juridisk arbeidsgruppe for å bistå med å revidere The Olympic Movement Code on the Prevention of the Manipulation of Competitions. Jurister fra blant annet internasjonale særforbund og nasjonale olympiske komiteer, herunder NIF, deltar i arbeidsgruppen.

Etisk og trygg idrett

2021 var et viktig år for å styrke en etisk og trygg idrett. Basert på vedtaket fra Idrettstinget i 2019 landet vi på viktige tiltak som vil utvikle og styrke oss på feltet i denne og kommende tingperiode.

I perioden 2019 til 2021 jobbet NIF fram prioriterte forbedringsområder, felles rammer og spesifikke tiltak for hele idrettsorganisasjonen. Leveransene inkluderer innføring av etiske leveregler og etisk råd, utbedring av prosesser for varsling og påtale til idrettens domsutvalg, og tydelige krav til godt styresett. Disse utgjør fem separate, men tematisk sammenhengende, leveranser som ble orientert om og vedtatt på Idrettstinget våren 2021.

Fra høsten 2021 og videre i 2022 prioriterer vi å iverksette de fem leveransene. NIFs etisk råd og NIFs påtalenemnd ble begge operative fra januar 2022, og det var viktig å forberede grunnen for begge utvalgene i løpet av høsten. I 2021 fokuserte vi på å lande og utvikle et enhetlig system for varsling for idretten. Høsthalvåret utviklet vi, sammen med leverandøren «Mitt varsel», en digital løsning som er godt tilpasset idrettens organisering og rutiner. Systemet vil rulles ut til hele idretten i 2022.

Vi nådde mange viktige milepæler i arbeidet for en etisk og trygg idrett i 2021, og vi ser fram til å fortsette i 2022. Vi vil prioritere et godt styresett, system for varsler og etiske leveregler, og en sjette leveranse på barn og unges trygghet i året som kommer.

Forebygging og håndtering av seksuell trakassering

NIF har i lang tid prioritert arbeidet med å forebygge og håndtere seksuell trakassering og overgrep i idretten. Siden 2000 har det vært egne retningslinjer på dette området, som også omfatter risikoatferd. I 2017 ble det lansert en veileder for håndtering av saker som gjelder seksuell trakassering og overgrep i idretten. I 2021 etablerte vi bedre systemer og kanaler for rapportering og håndtering av varsler, inkludert bedre tilrettelegging for å kunne påtale saker til idrettens domsutvalg. Det enhetlige systemet for varsling for idretten, som skal rulles ut i 2022, vil gjøre det betydelig lettere både å varsle om og håndtere saker som gjelder seksuell trakassering og overgrep.

Det er viktig at saker blir håndtert, og vi forventer at bedre system og lettere tilgjengelighet for varsling vil føre til at flere saker blir meldt inn. NIF etablerte en egen påtalenemnd for idretten, som starter i 2022. Påtalenemnden har blant annet som mål at flere saker som gjelder brudd på idrettens retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep i idretten, blir behandlet og kan resultere i reaksjoner fra idrettens domsorgan. Vi utarbeidet et eget tilbud om rådgiving til organisasjonsledd i saker som er aktuelle for påtalenemnden, som har oppstart i 2022.

Samarbeidet med Redd Barna om kurstilbudet «Trygg på trening» er videreført i 2021. Vi utarbeidet egne idrettstilpassede kursopplegg til et tosifret tall særforbund.

Foto: Sofie Torlei Olsen / NIF

Vi forberedte en fellesidrettslig versjon av kursopplegget som blir klart i 2022.

NIF fortsatte å delta i prosjektet «Child Safeguarding in Sport». Prosjektet er i regi av Enlarged Partial Agreement on Sport (EPAS), som er et samarbeid mellom Europarådet og EU. Norge, ved NIF, er ett av seks deltakerland. Et særlig mål med prosjektet er å bidra til bedre samarbeid mellom idretten og aktører utenfor idretten (som offentlige instanser og andre kompetansemiljø) i innsatsen mot seksuell, fysisk og psykisk vold mot barn.

Arbeid for bedre politiattestordninger hadde fremgang i 2021, selv om det ennå ikke har kommet på plass tilfredsstillende ordninger for idretten. I februar besluttet et flertall på Stortinget å be regjeringen komme tilbake med sak om fornyelsesordning. De ville også be regjeringen gjennomgå barneomsorgsattesten, som er den typen politiattest som blir brukt i idretten, for blant annet å vurdere digitale forenklingsmuligheter. Dette er i tråd med NIFs offentlig uttrykte ønsker for endring av politiattestordningen, og de viste eksplisitt til NIFs innspill som argument for flertallets beslutning.

Foto: Pernille Ingebrigtsen / NIF

NIF tilbyr rådgiving til ansvarspersoner, trenere, utøvere, foreldre og andre som har spørsmål om slike saker. I 2021 vektla vi hvordan man som del av rådgiving i enkeltsaker også kan bidra til større kompetanse på håndtering i berørte særforbund og idrettskretser.

NIFs erfaring på området er etterspurt internasjonalt. I løpet av 2021 bidro NIF blant annet til IOCs nye opplæringsprogram «Safeguarding Officer in Sport Certificate Program». NIFs seniorrådgiver Håvard B. Øvregård er medlem i Europarådets ekspertgruppe om seksuell vold mot barn.

Arbeid mot rasisme og annen diskriminering

I 2021 videreførte vi innsatsen mot rasisme og diskriminering, som ble igangsatt i 2020, blant annet med utgangspunkt i NIFs ledermøtes resolusjon mot rasisme 5. juni. Arbeidet skal ivareta NIFs formål om at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og uten å bli utsatt for usaklig og uforholdsmessig forskjellsbehandling. Norsk idrett skal på alle nivåer praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering.

Norsk idrett skal på alle nivåer praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering.

NIF fulgte opp de fem foreslåtte tiltakene i rapporten fra utvalget «Rasisme i idretten» som ble fremlagt 7. september 2020. Et helhetlig system for varsling og håndtering av varsler svarer direkte på utvalgets forslag om varslingskanal for saker som gjelder rasisme og diskriminering. Holdningsarbeid er ivaretatt gjennom den langsiktige kampanjen #STOPP, som i 2021 også var sentral i innsatsen mot diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering.

I 2020 ble utvalgets rapport fulgt opp med en egen veileder for håndtering av rasisme og diskriminering i idretten, og i 2021 ble den fulgt opp med lovendringer på Idrettstinget. Nå er det klart grunnlag for å straffe personer eller organisasjonsledd som kommer med diskriminerende eller hatefulle ytringer, inkludert tekst eller symboler. Loven nevner en rekke diskrimineringsgrunnlag: hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og funksjonsnedsettelse. Lovendringene gir også grunnlag for å straffe idrettslag og andre organisasjonsledd som har ansvar for arrangementer der rasisme og diskriminering skjer, for eksempel der idrettslaget ikke har arbeidet godt nok for å hindre dette.

Utvalgets forslag om mer kunnskap er fulgt opp med rapporten «Idrettsglede for alle: Arbeid for mangfold og mot rasisme», som ble lansert i februar 2021. For første gang får vi et bredt kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for å vurdere tiltak, utvikling og videre behov for kunnskapsinnhenting. Særlig viktig er det at rapporten indikerer hvor mange personer med synlig minoritetsbakgrunn som deltar på ulike områder i idretten. Rapporten er basert på svar fra alle 55 særforbund. Rapportens tallgrunnlag synliggjør det store behovet for å prioritere aktiv rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn til alle idrettens ledd, spesielt som ledere og tillitsvalgte. Det var også en av utvalgets fem konklusjoner.

I slutten av 2021 forberedte NIF det treårige krafttaket for mangfold og inkludering, som ble varslet i regjeringens idrettsstrategi i september 2021. Et av fire prioriterte områdene i krafttaket er arbeid mot rasisme, diskriminering og hets.

Bærekraft, klima og miljø

NIF ferdigstilte i 2021 en kartlegging av norsk idretts bidrag til FNs bærekraftsmål. Vi har prioritert noen mål for ekstra innsats, og vi vil fra 2022 sette konkrete mål på kort og lang sikt. Dette kunnskapsgrunnlaget er viktig for å definere områdene der organisasjonen kan ha størst effekt av tiltak, og for å finne ut på hvilke områder vi trenger nullpunktsdata for å måle endring over tid. NIF vil, i tråd med forpliktelser, særlig se på konkrete tiltak for å redusere eget karbonavtrykk. Vi etablerte en egen temaside om bærekraft. Der ligger kunnskapsunderlaget tilgjengelig sammen med Miljøhåndbok for norsk idrett.

I 2021 ferdigstilte vi et prosjekt om plastsmart idrett i samarbeid med WWF Verdens naturfond. Prosjektet involverte flere særforbund, og det vil nå ut på idrettslagsnivå i hele Norge. Vi utviklet en egen sjekkliste for arrangører og idrettslag og samlet gode eksempler fra idretten. Prosjektet utvikler vi og WWF Verdens naturfond videre.

I tillegg til egen aktivitet på bærekraft opprettet NIF et samarbeidsforum for hele norsk idrett. Den virkelige effekten av idrettens bærekraftsarbeid skjer når tiltakene er tilgjengelige og anvendelige for hele norsk idrett, blant alle våre 1,9 millioner medlemmer.

Organisasjonsutvikling

Strategi- og organisasjonsutviklingsprosjektet (SOU) i NIF

NIF har med strategi- og organisasjonsutviklingsprosjektet (SOU) en ambisjon om å skape verdens beste idrettsorganisasjon. Prosjektet startet opp i august 2020 og leverte sin rapport med løsningsforslag og anbefalinger i mars 2021.

Prosjektets virksomhetsmål/mandat var å skape en utviklingsorientert og drivende organisasjonskultur som gjør NIF sentralt til den sterkeste pådriveren og støttespilleren for alle organisasjonsledd for å sikre at hovedmålene i Idretten vil! realiseres. Prosjektet definerte tre effektmål for utvikling av NIF:

  • Tydeliggjøre NIFs strategiske rolle og styrke NIFs strategiske arbeid
  • Utvikle lederskap, kultur og kompetanse
  • Utvikle en fleksibel og moderne
    organisasjonsstruktur

Utgangspunkt for utviklingen har vært den norske idrettsmodellen og norske toppidrettsresultater som blir lagt merke til langt utenfor landets grenser. SOUs oppdrag var å undersøke NIF sentralt, definert som NIFs sentraladministrasjon på Ullevaal, NIF Digital Support i Drammen og Olympiatoppen. Olympiatoppen blir evaluert parallelt som et eget prosjekt, som vi vil følge opp høsten 2021 og vinter/vår 2022. Vi vil også iverksette et SOU-del-prosjekt for idrettskretsene i 2022.

Hovedfunn fra rapporten viser at:

  1. NIF må ha en tydeligere strategi som setter organisasjonsleddenes og medlemmenes behov i fokus.
  2. NIF skal styrke lederskap, kultur og kompetanse.
  3. NIF skal utvikle en mer omstillingsdyktig, smidig og effektiv organisasjon.
  4. NIF skal gjennom styrket idrettspolitisk påvirkningsarbeid forsterke norsk idretts samfunnsrolle og styrke rammebetingelsene til norsk idrett.
  5. NIF skal utvikle samarbeidsmodellene mellom NIF sentralt og særforbundene.
  6. NIF skal utvikle styrings- og samarbeidsrollen mellom NIF sentralt og idrettskretsene.
  7. NIF skal fortsette digitaliseringsløpet i og for hele norsk idrett og utvikle digitale forretningsmodeller.
  8. NIF må sikre alternative inntektsstrømmer og samarbeidsavtaler ved å utvikle og ta posisjonen som en mer tydelig samfunnsaktør.

Basert på disse hovedfunnene ble det beskrevet løsningsforslag og anbefalinger innenfor fire hovedområder:

  • Tydeliggjøre og styrke NIFs strategiske rolle
  • Bygge organisasjonskultur og styrke lederskap og kompetanse i NIF sentralt
  • Forsterke arbeidet med idrettspolitisk påvirkning, bærekraft og rammebetingelser
  • Bygge et effektivt og fleksibelt organisasjonsdesign

Vi startet et omfattende arbeid i 2021 som skal bidra til at NIF utvikler seg i ønsket retning. Vi designet et nytt organisasjonskart med noe endrede ansvarsområder og rekrutterte fire nye ledere, inkludert ny generalsekretær, som alle startet opp høsten 2021. Vi forsøkte også å rekruttere en leder for HR og kultur, men denne stillingen ble ikke besatt. Assisterende generalsekretær fungerer som leder for denne enheten. Arbeidet med strategisk kompetansekartlegging og utvikling av de nye virksomhetsområdene fortsetter i 2022.

Den nye ledergruppa startet en strategiprosess. Målet var tydeligere prioriteringer og fokusområder for NIF basert på de overordnede strategiene Idretten vil! og Idretten skal! De nye virksomhetsområdene jobbet samtidig med sine prioriteringer.

NIF organisasjonskart

En tverrfaglig gruppe utarbeidet en kravspesifikasjon for et lederutviklingsprogram for hele NIF, og vi valgte en leverandør mot slutten av året etter en omfattende prosess. Dette programmet er skreddersydd for organisasjonen og rulles ut i 2022 i tråd med anbefalingen i SOU-rapporten.

Lederutvikling i særforbund og idrettskretser

I 2021 gjennomførte vi et lederutviklingsprogram for 14 generalsekretærer. To av samlingene ble avholdt fysisk, de øvrige digitalt. Én samling ble avholdt sammen med de respektive presidentene, hvor temaet var samhandling og rolleforståelse mellom styret og administrasjonen.

NIF tilbyr særforbund og idrettskretser å være med på styringsbarometeret hvert år. Det er en intern undersøkelse hvor vi blant annet kartlegger forholdet mellom administrasjon og styret i organisasjonsleddet. Både styremedlemmer og administrasjonen deltar i undersøkelsen, og i etterkant får forbundene og kretsene hver sin rapport med resultatene og tilbud om veiledning og utviklingsprosess fra NIF. I 2021 ble Styringsbarometer presentert for rundt 40 deltakere fra særforbund og idrettskretser, og vi gjennomførte en utvidet oppfølgingsprosess for seks særforbund og én idrettskrets. NIF bisto med ressurser i mentorprogram for to særforbund.

Kurs for valgkomiteer ble avholdt med rundt 40 deltagere. Særforbund og idrettskretser får tilgang til en veileder og en kort e-læring om valgkomiteens arbeid som vi har utviklet. Vi lanserte også en egen e-læringsplattform for styrearbeid til særforbunds- og idrettskretsmedlemmer. Vi fikk følgende tilbakemelding fra Norges Skøyteforbund:

– For å få det beste resultatet av det arbeidet vi nedlegger, er det viktig at vi klarer å fungere godt sammen som et team. Vi må ha en felles forståelse for og avklaring rundt våre mål og vår arbeidsmetode, samt vite hvilke forventninger vi har til hverandre, sier president i Skøyteforbundet, Mona Adolfsen.

– Med e-læringsprogrammet fikk vi lagt en ramme for dette, som har bidratt til mer åpenhet og forståelse internt. Vi fikk avdekket en del uklarheter i arbeidsrollene og lagt til rette for å definere bedre vårt videre arbeide. Det gjør at vi sammen kan gjøre et bedre, og mer effektivt arbeid for den idretten vi alle er så opptatte av, avslutter presidenten.

Regionalisering av idrettskretser
Etter sammenslåingsprosessene i 2018–2019 arbeidet idrettskretsene i 2021 med overgangen til nye kretser på styre- og administrativt nivå og ut mot eksterne samarbeidspartnere og særidrettene. Idrettskretsene la ned en stor innsats på dette området i nok et krevende pandemi-år. NIF bisto ved behov, både med å gjennomføre styreseminarer og prosesser for kulturbygging.

I stortingsvalgkampen åpnet Senterpartiet og Arbeiderpartiet for å reversere tvangssammenslåtte fylkeskommuner dersom disse ønsket det. Etter regjeringsskiftet ble det nedfelt i Hurdalsplattformen. Berørte idrettskretser forsøkte å påvirke fylkespolitikere til å beholde dagens inndeling, og idrettsstyret fulgte prosessen nøye. Dette arbeidet fortsetter inn i 2022.

Fagteam

1. januar 2020 etablerte vi sju fagteam på tvers av idrettskretsene, med fagansvarlige fra NIF som teamledere. Hensikten er å styrke samhandlingen mellom idrettskretsene og mellom idrettskretsene og NIF. Fagteamene skal også sikre en mer enhetlig behandling på tvers av landet. Følgende fagteam er etablert:

  • Lov og organisasjon
  • Barneidrett
  • Klubbutvikling
  • Paraidrett
  • Anlegg
  • Politisk påvirkning
  • Idrettsråd

Vi evaluerte teamene i 2021 og vil gjøre noen endringer som følge av evalueringen. Langt på vei erfarer vi at vi har lyktes. Idrettskretsene og NIF sentralt melder om bedre samarbeid på tvers, det jobbes mer effektivt, og det er mer likhet på tvers av kretsene. Samarbeidet fungerer bedre ikke bare innenfor fagteamområdene, men også
på andre områder. I tillegg viser evalueringen at ansatte utvikler seg i fagteamarbeidet.

Evalueringen viser forbedringsområder, og disse vil vi gjennomføre i løpet av 2022. Det viktigste er å tydeliggjøre mandatene for fagteamene og rollen fagteamlederen skal ha overfor resten av teamet. Vi vil også vurdere om alle teamene skal fortsette, eller om noen bør legges ned eller slås sammen med andre. Fagansvarlige i kretsene kan eventuelt ta over fagteamlederrollen i noen av teamene.

Digitalisering av norsk idrett

NIF Digitals ansvar og oppdrag er å identifisere, utvikle og drive fram idrettens fellesløsninger. NIF Digital skal være pådriver for idrettens helhetlige digitaliseringsarbeid og transformasjon. Med samarbeid og koordinering på det digitale området får organisasjonsleddene støtte og oppfølging, primært rundt idrettens felles behov. NIF Digital er en pådriver for å identifisere og utvikle nye fellestjenester og skal samarbeide eksternt gjennom strategiske partnerskap.

I 2021 jobbet NIF Digital etter følgende overordnede mål:

  • Sikre kvalitet på idrettens data
  • Forenkle inngangen for norsk idrett
  • Skape felles verdiøkende løsninger for norsk idrett
  • Øke inntektene for hele norsk idrett

NIF Digital oppnådde målene sine i 2021. Dette gjelder både datakvalitetssikring, forenkling av arbeidsprosesser, forenklede innganger til norsk idrett, forbedret støtte for medlemsadministrasjon og fakturering, utvikling av trener- og politiattest og støtte til arrangementsløsningen iSonen for terminfestede aktiviteter. I tillegg etablerte NIF en ny og mer fremtidsrettet modell for person- og organisasjonsdata og flyttet driften fra eget datasenter til Sopra Steria. Dette gir oss en mer bærekraftig og robust arkitektur og driftsmodell, og det styrker informasjonssikkerheten betydelig med døgnkontinuerlig overvåkning og respons fra Sopra Sterias sikkerhetssenter.

I 2021 utviklet vi nye interne arbeidsmetoder. Vi har etablert en ny målprosess ved å benytte kvartalsvise prioriteringer og styrket samarbeidet på tvers i virksomhetsområdet ved etablering av kompetanserettede team. Vi arbeidet også målrettet for å etablere og forankre en ny modell for finansiering av digitale fellestjenester.

Nedenfor følger en kort redegjørelse rundt de viktigste leveransene fra behovsområdene i NIF Digital.

Kvalitet på data

I 2021 fokuserte vi på å sikre kvalitet på data om personer og medlemskap, samt betalte medlems- og treningsavgifter. Vi samarbeidet tett og godt med idrettskretsene og særforbundene.

Vi intensiverte innsatsen for å få idrettslag til å velge og ta i bruk enten idrettens felles medlemssystem eller et eksternt medlemssystem med godkjent integrasjon til idrettens felles database. Vi holdt ukentlige møter om dette med deltagere fra NIF Digital og idrettskretser. I tillegg møtte vi hvert enkelt særforbund for å få nødvendig innsikt i deres tilknyttede idrettslag og gjenstående idrettslag som ikke har valgt et godkjent medlemssystem. Samarbeidet har gitt tydelige resultater og ønsket måloppnåelse: Ved årsskiftet gjensto det rundt 1000 ordinære idrettslag. 5000 idrettslag benyttet Idrettens felles medlemssystem (KA eller IMS). Nå får idrettslag god oversikt over sine medlemmer. Kvaliteten på medlems- og persondata øker betydelig når de bruker et slikt elektronisk medlemssystem.

Ved årsskiftet hadde 85,1 prosent av alle ordinære idrettslag oppdatert felles database de siste 90 dagene. 55 prosent hadde fakturert gjennom medlemssystemet, og 66,9 prosent hadde inngått en brukerstedsavtale med Buypass. Dette er en klart positiv utvikling. Vi fortsetter i 2022 ved å fokusere på at idrettslagene må fakturere gjennom valgt medlemssystem.

Følgende tiltak har særlig bidratt til måloppnåelsen:

  • Tydelig kommunikasjon om at alle idrettslag må benytte et medlemssystem med integrasjonsavtale, medlemsadministrasjon og fakturering
  • Etablert støtte for idrettslagenes valg av medlemssystem
  • Forbedret løsning som sikrer verifisering av personer som er registrert i eksterne medlemssystemer
  • Forbedret integrasjon mot eksterne medlemssystemer
  • Ny integrasjonsløsning for bruk av person- og organisasjonsdata i idrettsspesifikke løsninger
  • Forbedret innsiktsrapporter i Power BI knyttet til samtidsdata og oppfølging av idrettslag
  • Gjennomført kampanjer og oppfølging av idrettslag i samarbeid med idrettskretser og særforbund

Et viktig suksesskriterium var å legge til rette for at eksterne partnere, som organisasjoner, sportsgrener, klasser og øvelser, kan benytte idrettens grunndata i sine systemer. Dette er avgjørende for å kunne skape en helhetlig, samlet og sømløs opplevelse av idretten i Norge.

Vi begynte å samle inn og kvalitetssikre data fra eksterne samarbeidspartnere, aktivitet- og deltagerdata i 2021 og vil videreføre dette.

2021 har derfor forbedret datakvalitet i stor grad.

Foto: Erik Ruud / NIF

Forenkle inngangen for norsk idrett

Vi jobbet med å fornye brukeropplevelsen i 2021. Vi forbedret struktur og arkitektur for tjenestene og grensesnittene som eksponeres til hele eller større deler av norsk idrett. Vi skal fortsette å utvikle disse tjenestene kontinuerlig basert på innspill fra brukerne og innsikt i bruken av tjenestene.

  • Nytt brukergrensesnitt og design for idrettsforbundet.no og olympiatoppen.no.
    Så langt er det 14 aktører som bruker vår publiseringsløsning for nettsider Episerver, inkludert idrettsforbundet.no, friidrett.no og hockey.no. Flere sær-
    forbund er på vei. Dette sikrer lik struktur
    på og opplæring i publisering og organisering av redaksjonelt innhold, og det sikrer en plattform i kontinuerlig utvikling.
  • Idrettens ID – felles innlogging for hele norsk idrett. Brukeropplevelsen er forbedret, bruk av idrettsspesifikke tjenester økte, og antall aktive brukere økte med 13,7 prosent til 944 000 aktive brukere.
  • Minidrett.no ble lansert i helt ny drakt og struktur for testing i 2021. Våren 2022 lanserer vi bredt for rundt en million unike brukere. Nå inngår nye seksjoner som fremmer aktivitet og kompetanseutvikling som en sentral del av løsningen. Slik frigjør vi tid, fordi det blir enklere å finne tjenestetilbudet og utestående oppgaver på medlemsprofilen.
  • NIF Puls – støtte for hverdagsaktivitet.
    Vi etablerte og utviklet appen gjennom året slik at den ble integrert med medlemsbasen. Dermed blir brukeropplevelsen tilpasset rollen medlemmet har i organisasjonen. Første versjonen inneholder samhandling og redaksjonelt innhold fra over 200 idretter. I neste fase vil vi samle aktivitetsrelaterte data og tjenester på tvers av idrettene. Dette gjør det enkelt å melde seg på, organisere og bli inspirert til å delta i aktivitet.

Skape felles verdiøkende løsninger for norsk idrett

Idrettens felles medlemssystem (KA og IMS)
I 2021 gjennomførte vi nødvendige forbedringer i KlubbAdmin (KA), blant annet faktureringsprosesser og støtte for familiemedlemskap.

Vi forbedret også brukeropplevelsen i Idrettens medlemssystem (IMS). Dette har gitt oss et godt medlemssystem også for idrettslag som opererer med partipåmelding, som gym- og turn-idrettslag og kampsportklubber.

Gjennom 2021 forbedret vi innmeldingsløsningen på medlemskap.nif.no. Vi legger til rette for enda bedre selvbetjening for medlemmer og forenklet administrasjon for idrettslagene.

Ved innmelding er det nå mulig for idrettslagene å tilby flere kontingenter, familiekontingent og innmelding fra klubb, gruppe, gren og utvalgsnivå.

Vi hadde i 2021 et mål om å øke antall idrettslag som bruker KA til 5000 og 350 på IMS. Begge målene ble nådd og var passert ved årsskiftet. 2500 idrettslag har nå tatt i bruk den nye forenklede innmeldingsløsningen.

Aktivitetsløsninger
iSonen.no: Vi utvikler idrettens fellestjeneste for arrangementsorganisering kontinuerlig. Gjennom året steg antall arrangementer og idrettslag som faste brukere raskt. I 2021 tilrettela vi for at Norges Skiforbund og Norges Friidrettsforbund kan ta i bruk løsningen for terminfestet aktivitet og lisens. Dette åpner for at vi kan avvikle SportsAdmin arrangement i løpet av 2022.

Ta.nif.no: Idrettens fellestjeneste for kamp og serieadministrasjon, TurneringsAdmin, kan nå integreres med MyGame/TV 2s videostrømmetjeneste for haller. Det ivaretar personvern og sømløse arrangementer og ble testet i samarbeid med Norges Håndballforbund.

Kompetanseutvikling
Digital trenerattest – trener.nif.no: Vi markedsførte og lanserte tjenesten i første kvartal av 2021. Løsningen har også skapt økt bevisstgjøring, interesse og rekruttering til NIFs øvrige e-kurstilbud. Digital trenerattest ble en suksess, fordi ulike kompetanseområder i NIF samarbeidet godt tverrfaglig ved å bruke ressurser fra virksomhetsområdene, NIF Digital og Bredde, organisasjon og utvikling.

Digitale arbeidsformer

I 2021 fortsatte vi å forbedre Idrettens kontorstøtteplattform. NIF Digital bisto med gjennomføringen av 73 årsmøter og ting på tvers av idretten. Vi jobbet videre med hvordan vi best mulig kan legge til rette for den nye moderne arbeidsplassen med hybride arbeidsformer. Vi etablerte kjøreregler og anbefalinger for kanaler for kommunikasjon, samhandling og opplæring.

Innsikt og analyse

NIF fortsatte å etablere innsikt og analyse for norsk idrett. Prioritering av nytt innhold gjøres i nært samarbeid med særforbund og idrettskretser. I 2021 prioriterte NIF å få inn ytterligere grunnleggende data om idretten, som innsikt i medlemstall, betalinger, lisenser, kjønns- og aldersfordeling i styrer og ledelse, bruk av prøveordninger knyttet til forenklede lovnormer, kompetanse og egnethet, fordeling av spillemidler og oppfølging av konsekvenser av pandemien.

Ved årsskiftet benyttet 46 av 55 særforbund, alle idrettskretser, NIF sentralt og rundt 350 brukere innsikt- og analyseplattformen. Vi opplever at brukere i flere sammenhenger refererer til innsikt fra plattformen, og at innsikten tas i bruk på ulike områder og nivåer i idretten, både strategisk og operasjonelt.

Verdiøkende tjenester

Vi opplevde en økende interesse fra eksterne tredjeparter som ønsker samarbeid og integrasjon med oss. Stadig flere av disse ønsker å bidra til å samle norsk idrett digitalt og kvalitet og eierskap til data. Mange jobber med aktivitetsløsninger og verdiøkende tjenester utover støtteleveranser for medlemsadministrasjon og fakturering. En rekke tredjeparter er i gang med integrasjon, og vi skal synliggjøre dem som samarbeidspartnere i 2022.

Vi la til rette for nye digitale konsepter som kan skape nye inntektsstrømmer for norsk idrett. En forutsetning er at vi har god kvalitet på grunndata og får mer trafikk over på digitale tjenester som er i regi av norsk idrett. For å lykkes er vi helt avhengige av å utvikle partnerskap med andre aktører. I 2021 inngikk vi flere avtaler med eksterne partnere.

De viktigste satsningene i 2021 var:

  • Idrettens annonseplattform ble etablert som felles plattform for å annonsere på NIFs og særforbundenes åpne flater. Ved årsskiftet var om lag 30 særforbund og NIF inkludert i plattformen. Den første betalbare annonsekampanjen på tvers av organisasjonsleddene i norsk idrett ble gjennomført i desember 2021.
  • Idrettens betalingsløsning. Vi forbedret tjenesten og verdiforslaget. Bruken av tjenesten for lisenser og medlems- og treningsavgifter økte.
  • Strømming/filming. Vi bidro til sikker og trygg filming/strømming gjennom løsning levert av MyGame/TV 2. Det øker inntekter til særforbund og idrettslag.
  • Løsning for dugnadsoppdrag og donasjoner.
  • Digitale smålodd. Vi utredet muligheter for en lovlig og ansvarlig løsning for digitale smålodd. Vi lanserer løsningen i 2022.

Trenerutvikling

Siden 2011 har NIF og særforbundene samarbeidet målrettet med trenerutvikling i rammeverket Trenerløypa, herunder Trener 1–4-utdanning, og etter- og videreutdanninger. Mange særforbund har digitalisert de delene av utdanningene som egner seg. Dermed opprettholdt de stor kursaktivitet til tross for ulike nedstengninger. Etter gjenåpningen har de imponerende hentet inn etterslepet på de fysiske utdanningsmodulene.

En viktig del av samarbeidet er utdanningen og utviklingen av trenerutviklere (kurslærere). Gjennom pandemien digitaliserte NIF sitt grunnkurs for trenerutviklere, og i 2021 gjennomførte vi 3 grunnkurs med over 50 trenerutviklere fra særforbund og idrettskretser.

På Trener 3–nivå arrangerer NIF og Olympiatoppen fellesemner som særforbundene kan benytte seg av. I 2021 ble fellesemnene tilbudt digitalt. Vi lanserte også fellesemner for Trener 1 som kan benyttes på tvers av de ulike særforbundenes utdanninger.

Hjerte- og lungeredning med Mini Anne er en obligatorisk kursdel for særforbundene innenfor Trenerløypa på Trener 1-nivå. NIF hentet inn 1400 dukker fra Norsk Gjenoppliving for formålet.

Ny attest for trenere
I 2021 lanserte NIF og særforbundene «Trenerattesten». Trenerattesten går gjennom de viktigste oppgavene og forventningene som stilles til treneren. Idrettstinget bestemte at Trenerattesten skal være obligatorisk for alle trenere i norsk idrett.

Foto: Eirik Førde / NIF

Attesten er lansert i to versjoner: én for trenere i barneidretten og én for trenere i ungdomsidretten. Målet er å lansere en versjon for trenere i voksenidretten i løpet av 2022.

Trenerattesten setter en tydelig standard for norsk idrett, slik at utøverne skal møte et likere og mer helhetlig kvalitetstilbud uavhengig av trener, idrett eller klubb.

Ved utgangen av 2021 var det fullførte trenerattester fra 39 særforbund. Rundt 21 000 fullførte trenerattester, fordelt på 11 500 for barn og 9500 for ungdom. Trenerattesten setter en tydelig standard for norsk idrett, slik at utøverne skal møte et likere og mer helhetlig kvalitetstilbud uavhengig av trener, idrett eller klubb.

Klubbutvikling

NIF har tett og god dialog med særforbundene. Nye ressurspersoner med ansvar for kompetanseutvikling fikk introduksjon og opplæring. Vi koblet dem tidlig opp med idrettens faglige nettverk, slik at de kommer raskt og effektivt i gang. NIF leverte kompetansestøtte og hjelp til særforbundenes egne kompetansetiltak og møteplasser.

I 2021 gjennomførte NIF fellesidrettslig grunnopplæring for veiledere innen klubbutvikling. 24 veiledere fra 19 særforbund og 2 idrettskretser fullførte utdanningen og ble godkjent.

Kompetanseavdelingen arrangerte to fagforum og tre webinarer for klubb- og ledelsesutvikling. Forumene og webinarene er møteplasser mellom særforbundene og idrettskretsene. Her kan de utveksle kompetanse og styrke samarbeidet om kompetanseutvikling mellom organisasjonsledd og fagområder.

I 2021 ble etablerte vi digitale arbeidsmåter, verktøy og hjelpemidler i det kontinuerlige kompetansearbeidet. De viktigste digitale endringene er bedre felles løsning for bruk av film i læringsaktiviteter, nye websider med mer strukturert og lett tilgjengelig informasjon og kompetansetilbud, flere e-læringer og bruk av webkurs i tillegg til de fysiske klasseromskursene.

Dommerutvikling

Felles dommerutvikling (Dommerløypa) skal bidra til at alle barn og unge i norsk idrett blir møtt av kompetente dommere. NIF og representanter fra særforbund utarbeidet et rammeverk for å kvalitetssikre Dommerløypa.

I 2021 begynte vi å utvikle en felles dommerattest. Det er en digital gjennomgang av de viktigste oppgavene for alle dommere i norsk idrett. Dommerattesten tar utgangspunkt i idrettens barnerettigheter. Målet er å skape en felles grunnforståelse og forventningsavklaring på hva som kreves av dommere i barneidretten. Modulene i attesten er laget av representanter fra særforbund og NIF. Den tekniske løsningen er under utvikling, og samtidig jobber NIF digital med løsninger for å knytte attesten til Min idrett 2.0. Dommerattesten skal i første omgang tas i bruk av særforbund som ønsker det selv. På sikt ønsker vi at den skal bli obligatorisk for alle nye dommere i norsk idrett.

I april og oktober arrangerte Dommerløypa digitale fagforum for dommerutviklere fra særforbund, med fellesfaglige emner og med interne og eksterne foredragsholdere. Her deltok 38 av 55 særforbund. På fagforumet, som ble holdt 28. oktober 2021, var et av foredragene om kampfiksing i idretten. Eirik Haugen Tysse fra Lotteri- og stiftelsestilsynet holdt et innlegg om regelverket, omfanget og hvordan det jobbes med kampfiksing i Norge.

I desember 2021 produserte Dommerløypa to «Heia dommeren»-filmer, som løfter frem dommeren i norsk idrett. Filmene er produsert i samarbeid med Norges Håndballforbund og Norges Gymnastikk- og Turnforbund. Filmene vil bli benyttet i utdanning for både dommere og trenere, i foreldremøter, kurs og e-læringer. De skal fremme holdningsarbeidet for og rundt dommere i norsk idrett.

Sunn idrett

Sunn idrett er et satsingsområde i NIF som fremmer sunne idrettsmiljøer med kunnskap, gode holdninger og verdier knyttet til mat, kropp, helse og prestasjon. I 2021 begynte Sunn idrett å samarbeide mer strukturert med flere særforbund. Gjennom året hadde Sunn idrett møter og dialog med 14 særforbund, i tillegg til foredrag og annet undervisningsopplegg til et større antall særforbund, idrettskretser, idrettslag og skoler/toppidrettsgymnas. Sunn idrett satset på økt synlighet for å spre kunnskap i flere kanaler: nyhetsbrev, nettsider og sosiale medier. Sunn idrett sender nyhetsbrev 2 ganger per måned. Antall lesere økte til 2800 fra 2500 i løpet av året. Antall følgere på Facebook økte fra 7000 til 8200 og på Instagram fra 4500 til 5700.

I 2021 utviklet Sunn idrett en ny helhetlig e-læring tilpasset Trener 2-nivå. E-læringen har så langt fått god tilbakemelding.

Arbeidet med kjønnsbalanse

I denne perioden jobbet NIF konsentrert for at særforbund og idrettskretser skal tallfeste mål for kjønnsbalanse i eget planverk. Vi gjennomførte en workshop med fagpersoner i særforbund og idrettskretser og en workshop for tillitsvalgte ledere.

Det er fortsatt et stykke igjen før vi oppnår kjønnsbalanse i hele organisasjonen.

41 særforbund har innarbeidet måltall og tiltak i egne planverk, en økning fra 17 særforbund per 31. desember 2020. Når målet var 50 prosent i 2021, må 74 prosent anses som god måloppnåelse.

Økt fokus på valgkomiteene
NIF satte fokus på valgkomiteens arbeid og utarbeidet et eget kapittel i en veileder om betydningen av kjønnsbalanse og mangfold i styresammensetningen. Det ble også utviklet et e-kurs for valgkomiteer som omtaler temaet.

Kvinneandel i styrer:

Kvinneandel styreledere:

Generalsekretærer:

Kretsledere:

23 særforbund svarer at de har hatt egne kurs for valgkomiteer hvor kjønnsbalanse har vært tema. NIFs valgkomitékurs hadde 53 deltagere fra særforbund og idrettskretser. I tillegg kurser idrettskretsene regionalt.

Kvinnelige ledere i idretten
Kjønnsbarometer, som ble etablert i 2016, er et nyttig verktøy for å vise status i alle organisasjonsledd. Barometeret brukes stadig mer i de enkelte organisasjonsleddene. Det arrangeres nettverksmøter med kjønnsbalanse som tema. Idrettsstyret har satt det ambisiøse målet om 40 prosent kvinnelige ledere i særforbund og idrettskretser innen 2023.

Idrettens kjønnsbarometer viser tross økt oppmerksomhet en svak nedgang i andelen kvinnelige ledere i idrettslagene i 2021.

Kvinnelige idrettslagsledere

2016 2017 2018 2019 2020 2021
25,4 % 26,2 % 27,1 % 27,8 % 27,9 % 27,7 %

Kjønnsbarometer for toppledere i 2021 i idrettskrets og særforbund viser følgende fordeling:

  • Generalsekretærer: 18 kvinner av 55 = 32,7 prosent (ned 1,8 prosent fra 2020)
  • Presidenter: 11 kvinner av 55 = 20 prosent (opp 3,6 prosent fra 2020)
  • Organisasjonssjefer: 4 kvinner av 11 = 36,4 prosent (ingen endring fra 2020)
  • Kretsledere: 2 kvinner av 11 = 18,2 prosent (ingen endring fra 2020)

Evaluering av mentorprogrammet
NIF og forskere fra Norges idrettshøgskole evaluerte mentorprogrammet for kvinnelige ledere og fant ut at man ikke oppnådde ønsket effekt, i betydningen flere kvinnelige toppledere i idretten. Dermed anbefalte vi ikke videre drift. Likevel meldte 35 av de 38 kvinnelige tillitsvalgte som besvarte
evalueringen, at de fortsatt har verv eller jobb i idretten. Deres tilfredshet med programmet viser at de har hatt stor nytte av å delta. Deltakerne trekker frem verdien av å ha en mentor og av nettverket. Dette gjør at NIF fortsatt vil tilrettelegge for særskilte møteplasser og arenaer der «flere kvinnelige ledere» er tema.

NIF skal i løpet av 2022 utarbeide et lederutviklingsprogram som ivaretar anbefalingene om mentorprogram for yngre deltagere og av begge kjønn. NIF og Studentidrettsforbundet gjennomfører et mentorprogram for yngre ledere. Programmet ble fullført for nok et kull i 2021.

I desember 2021 satte vi i gang en helhetlig strategiplan for kjønnsbalanse i hele idrettsorganisasjonen. Planen skal være ferdig i løpet av 2022.

I 2021 delte vi ut til sammen 200 000 kroner til prosjekter i særforbund og idrettskretser for å etablere lokale møteplasser og mentorprogram for kvinnelige ledere.

Vi gjennomførte en nettverkssamling for alle som har deltatt på de tre mentorprogrammene for kvinnelige ledere. NIF sentralt vil fortsette med tiltak som setter bedret kjønnsbalanse på dagsorden, og det er viktig at særforbundene og idrettskretsene følger opp med konkrete tiltak i eget organisasjonsledd og overfor underliggende ledd.

NIF sikrer alltid best mulig kjønnsbalanse på deltagere i de programmene som gjennomføres. Dette gjelder blant annet lederutviklingsprogram og mentorprogram for unge ledere.

Det er fortsatt et stykke igjen før vi oppnår kjønnsbalanse i hele organisasjonen.

Flere parametere viser imidlertid en positiv utvikling, og den prioriterte satsingen skal bidra til måloppnåelse. NIF vil evaluere om igangsatte tiltak gir ønsket effekt. Det å ha administrative ressurser som kontinuerlig utfordrer organisasjonen er fortsatt viktig hvis vi skal oppnå vårt felles mål om kjønnsbalanse i leder- og trenerverv i idretten.

Selv om de konkrete tiltakene i 2021 ikke økte andelen kvinnelige ledere, ser vi at tiltakene fører til at hele organisasjonen har større bevissthet rundt problemstillingene. Dette mener vi vil gi resultater på sikt, gjennom en kontinuerlig og bevisst satsning.

Trenerattesten blir obligatorisk

På Idrettstinget 2021 ble det bestemt at Trenerattesten blir obligatorisk. Dette skal sikre at barn og unge møter et likere og mer helhetlig kvalitetstilbud uavhengig av trener, idrett og klubb.

Spiseforstyrrelser: Idretten kan være en del av løsningen!

Gjennom idretten kan spiseforstyrrelser fanges opp og forebygges, og vi vet at våre tiltak fungerer.