Idretten

Barneidretten

Ved utgangen av 2020 var 476 191 barn mellom 6 og 12 år aktive medlemmer i norsk idrett. Dette er en nedgang på 25 248. Antall aktive medlemskap falt 5,04 prosent fra 2019 til 2020, mot 1,32 prosent fra 2018 til 2019. De siste 6 årene har jenteandelen økt med 11,3 prosent, selv om det var en nedgang på 5,8 prosent i 2020 fra året før. Det er viktig for norsk idrett å snu medlemsutviklingen etter
pandemien og i årene fremover.

Den store tilbakegangen i 2020 skyldes i stor grad pandemien. Det er rekruttert inn få nye kull blant de aller yngste under pandemien. I tillegg var idretten stengt ned i store perioder, og det gir sannsynlige negative utslag på aktivitetstallene. Norsk idrett står overfor en formidabel oppgave med å få barn tilbake til idretten når samfunnet har åpnet igjen.

NIF sørger for at idrettskretser og særforbund opprettholder kvalitetskravene til god og trygg barneidrett. Det er viktig å følge opp «Bestemmelser om barneidrett» og «Idrettens barnerettigheter» kontinuerlig mot idrettslag. NIF opplever at det jobbes godt med barneidretten. Samtidig må vi erkjenne at vi må jobbe målrettet med utfordringer som tidlig spesialisering, fokus på prestasjon i for ung alder og økte kostnader. Hele norsk idrett utfordres til å gi et tilbud slik at alle som vil har råd til å delta.

Fagteam barneidrett, som består av en representant fra alle idrettskretser, jobbet godt under pandemien. Målet for teamet er bedre samhandling og utnyttelse av ressursene på tvers av kretser. Dette ble høyt prioritert i 2021.

I samme periode arbeidet NIF for å få på plass barneidrettsansvarlig i alle idrettslag. Slik kan vi nå ut med informasjon om «Idrettens barnerettigheter» og «Bestemmelser om barneidrett».

Allidrett for barn

Allidrett er et variert og allsidig aktivitetstilbud hvor barn og ungdom får prøve flere idretter og aktiviteter i ulike miljøer. Rundt 39 500 barn og 4 000 ungdommer deltar på allidrett. Idrettslag med tilbud om allidrett kan søke NIF om oppstarts- eller utviklingsstøtte. Nytt av året er at de kan søke om støtte for para-allidrett for barn og ungdom. NIF fordelte 751 000 kroner til 62 idrettslag i 2021. Noen idrettslag har grupper for både barn, ungdom og para.

Barneidrettstreneren

Fagteam barneidrett og trenerseksjonen videreutviklet aktivitetslederkurset i 2021. Nå kan «Barneidrettstreneren» inngå som en del av trenerløypa i norsk idrett. I 2021 ble det gjennomført 70 barneidrettstrenerkurs over hele landet, med totalt over 1000 deltagere.

Økonomi som barriere for idrettsdeltakelse

Å hindre at økonomi er en barriere for idrettsdeltagelse, er en av NIFs viktigste målsetninger. Koronapandemien gjorde dette arbeidet både viktigere og mer komplisert.

Særforbundene blir vurdert på og tildeles midler basert på gjennomførte tiltak som reduserer økonomi som barriere. For å få full score (2 poeng) i 2021 måtte særforbund ha kartlagt økonomiske barrierer i sin idrett/grener i løpet av de siste 3 årene, arbeide systematisk med idrettslagene for å redusere treningsavgift, reiseutgifter til konkurranser/samlinger og kravene til idrettsutstyr. Kostnadene for deltagelse skal være på et minimum i barne- og ungdomsidretten. I tillegg må særforbund oppfordre idrettslag til å bruke støtte- og tilskuddsordninger og legge til rette for lokalt utlån og gjenbruk av utstyr.

Kun 23 særforbund fikk full score på dette kriteriet i 2021, 7 færre enn i 2020. 27 særforbund fikk 1 poeng, og 5 særforbund fikk 0 poeng.

Basert på skriftlige og muntlige rapporter fra særforbundene siste kvartal av 2021 erfarer NIF:

• Flere særforbund og idrettslag har lagt til rette for flere lokale og regionale aktiviteter og konkurranser for barn og ungdom.
• Hovedfokuset har naturlig nok ikke vært på å holde kostnader nede, men å holde aktiviteten og konkurranser i gang for barn og unge under pandemien.

Restriksjoner for mobilitet og konkurranser har i enkelte organisasjoner «tvunget» fram mer lokal og regional aktivitet, nye lavterskelaktiviteter og nye konkurranseformer for barn og ungdom. Slik koster det mindre å delta på grunn av færre og kortere reiser, mindre behov for overnatting og færre ekstra cuper, turneringer og samlinger. For eksempel har Norges Ishockeyforbund (Isbjørnmodellen og konkurranseformen 3 mot 3 for barn) og Norges
Skiskytterforbund (flere lokale og regionale konkurranser for ungdom) utviklet og testet ut nye aktivitetsformer som på sikt kan føre til økt deltagelse og reduserte kostnader for barn og unge.

Mange innrettet ressursene for å holde aktiviteten og konkurranser mest mulig i gang for barn og unge under pandemien – innenfor gjeldende smittevernregler. Under til dels svært krevende omstendigheter er det både naturlig og svært forståelig at enkelte særforbund og idrettslag ikke har prioritert arbeidet med å hindre at økonomi blir en barriere.

NIF bruker funnene fra Oslo Economics’ rapport i 2020 og en egenutviklet mal for kartlegging og diskusjon rundt kostnader i dialogen med særforbund. Særforbundene som gjennomførte en kartlegging av kostnader, fant ut at inngangsbilletten ofte er lav for de fleste barn, men det blir dyrere utover i ungdomsidretten, spesielt for de utøverne som ønsker å bli så gode som mulig.

Fritidskortet
I 2021 jobbet vi tett opp mot nasjonale myndigheter og idrettsråd/idrettskretser i pilotkommunene for Fritidskortet. NIF utvekslet jevnlig erfaringer med organisasjonsleddene. Vi spilte inn idrettens interesser for en eventuell nasjonal fritidskortordning og utviklet de lokale pilotene. Idrettskretsene og idrettsrådene var viktige støttespillere i dette arbeidet.

Idretten har forpliktet seg til å redusere kostnadsnivået generelt, men er helt avhengig av et samarbeid med det offentlige. Vi trenger egne ordninger som dekker deltakerkostnader for barn og unge i familier som ikke har råd. Vi trenger bedre rammevilkår nasjonalt, regionalt og lokalt. 11,7 prosent av barn i Norge lever i familier med vedvarende lavinntekt og skal kunne delta i idrett eller andre fritidsaktiviteter, ref. Fritidserklæringen. Denne gruppen trenger særskilte tiltak og målrettede ordninger. Disse pengene går ikke til idretten, men til det enkelte barn for å kunne delta i organisert aktivitet og konkurranse sammen med sine venner.

Lenge mente vi at Aktivitetskonto kunne fordele midler i forbindelse med innføring av Fritidskortet. Aktivitetskonto var en elektronisk konto for å betale medlemskaps- og deltakeravgifter i norsk idrett. Blant annet i Asker kommune fikk vi ytterligere innsikt i hvordan Fritidskortet fungerte i praksis. Det avdekket vesentlige utfordringer for Aktivitetskonto. Dermed skiftet NIF fokus fra å videreutvikle Aktivitetskonto til å utvikle et eget generisk grensesnitt for fakturaer. Grensesnittet skal fungere mot alle etablerte fritidskort-løsninger. Etter at Fritidskortet ble avviklet, endret NIF noe på aktivitetskontoens definerte virkeområde. Vi vurderer om det finnes andre områder hvor løsningen kan benyttes helt eller delvis.

Ungdomsidrett

I aldersgruppen 13–19 år var det 299 076 aktive medlemmer i 2020. Antallet har økt med nær 7000 de siste 6 årene, til tross for nærmere 10 000 færre aktive medlemmer i 2020. Jentene styrket sin posisjon. 8000 flere jenter er aktive medlemmer, mens det er 1000 færre gutter. Jenteandelen er økt med 1,6 prosentpoeng i ungdomsidretten de siste seks årene til 45 prosent.

NIF antar at nedgangen i 2020 i stor grad skyldes koronapandemien. Ungdomssegmentet, og spesielt de som bor i de største byene i landet, var hardt rammet av strenge restriksjoner for fysisk aktivitet og konkurranse i både 2020 og 2021. Vi ser positive tendenser og får rapporter om vekst i enkelte særforbund, men frykter at pandemien totalt sett vil påvirke ungdomsidretten i flere år fremover.

Veldig mange særforbund jobber svært godt med å ivareta og videreutvikle tilbudet for ungdom, som aktivitetstilbudet for aktive utøvere, gode utdanningstilbud for ungdom og økt ung medbestemmelse i egen organisasjon. Særlig i 2021 ble det gjort veldig mye godt arbeid for målgruppen, noe som gjenspeiles i Post 3-rapporteringen og score tildelt særforbundene for arbeid utført i 2021. Hele 41 særforbund scoret 2 poeng og full pott på kriteriet ungdomsidrett i 2021, 5 flere enn i 2020. Hele 12 særforbund scoret 1 poeng og kun to særforbund scoret 0 poeng på kriteriet «ungdomsidrett» i 2021.

Ung-Frivilling Fond

I 2017 mottok NIF 11 millioner kroner til Ung-Frivillig Fond (UFF) fra Kulturdepartementet. Målet er støtte til aktiv rekruttering av flere unge frivillige i forbindelse med store idrettsarrangementer. Tilskuddet skal bidra til utvikling av gode modeller som kan videreføres og brukes på tvers av arrangementer og idretter. Det legges særlig vekt på at tilskuddet skal bidra til å sikre videreføring av engasjementet og kompetansen som ble skapt og utviklet i forbindelse med ungdoms-OL på Lillehammer 2016.

NIF mottok ingen nye søknader til fondet i 2021, men det var fire pågående prosjekter i regi av Norges Kampsportforbund, Norges Bryteforbund, Norges Skytterforbund og Norges Skiforbund. Særforbundene gjennomførte omfattende skolering av unge frivillige i arrangements- og lederkompetanse i løpet av 2021. Norges Bryteforbund gjennomførte bryte-VM med unge frivillige som dyktige ledere, mellomledere og bidragsytere. Norges Kampsportforbund, som skulle ha gjennomført flere arrangementer i 2020, måtte forskyve prosjektet til 2021 grunnet korona. De bidro med frivillige blant annet på bryte-VM. Begge disse prosjektene avsluttes våren 2022. Norges Skiforbund brukte 2021 på å forberede unge frivillige til deltakelse i VM i skiflying i mars 2022. Norges Skytterforbund skolerte unge til blant annet å bidra på Europamesterskap i luftvåpen i mars 2022, for både olympiske og paralympiske utøvere. Flere av samlingene i alle prosjektene ble forskjøvet eller gjennomført digitalt. Alle prosjektene har gode planer for å følge opp de unge frivillige, og de unge selv skal definere egne mål for videre verv i idretten.

Ung-Frivillig Fond-programmene gir ikke bare gode opplevelser en kort periode for de unge frivillige som har deltatt. De blir en del av et nettverk som utvikler, øker kompetanse og gjør dem tryggere på seg selv. Tidligere prosjekter har fått fram at deltakelse motiverer dem til videre engasjement i idretten, enten som aktive selv, trenere, ledere og frivillige i arrangementer. De unges kompetanse, stå-på-vilje og medbestemmelse kan føre til en nødvendig fornyelse og utvikling av organisasjonen. Med fondet viser NIF at ungdom og unge voksne er betydningsfulle for organisasjonen. Det er en god investering for organisasjonen for å fornye seg og for å være relevant for alle aldersgrupper.

FoU-arbeid

NIF ønsker å være oppdatert på forskning og jobber med å starte og støtte forskningsprosjekter for å innhente relevant kunnskap.

NIF har de siste årene hatt noe midler til forskning på sentrale temaer. Fra post 3 blir det årlig satt av midler som kan gå til forskning på barne-, ungdoms- og breddeidrett. I tillegg finansierer NIF enkelte prosjekter fra post 1 og midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Følgende forskningsprosjekter pågikk i 2021:

• Paraidrett: NIF delfinansierer en stipendiatstilling og et forskningssamarbeid med Norges Idrettshøgskole knyttet til prosjektet «Hva fasiliterer deltakelse i idrett for unge med funksjonsnedsettelse». Fokuset er på overgangen fra barn til ungdom. Det planlegges fire artikler knyttet til prosjektet, og stipendiaten er Linn Engdahl-Høgåsen. NIF støtter prosjektet som går fra 2021 til 2024 (4 år).
• Ungdomsidrett: NIF bidrar inn i et samarbeid med Norges idrettshøgskole og Antidoping Norge om «Sunne prestasjonsmiljøer i ungdomsidrett: forebyggende arbeid i forhold til medikalisering og doping».
• Ungdomsidrett: «Inkludering og ekskludering i ungdomsidretten». Stipendiat Lars Erik Espedalen ved Norges idrettshøgskole.
• Kjønn: «Kjønn og makt i norsk idrett – på menns premisser?» Stipendiat Hanne Sogn ved Norges idrettshøgskole.
• Rasisme og mangfold: «Idrettsglede for alle: Arbeid for mangfold og mot rasisme», et samarbeid med professor Elsa Kristiansen og førsteamanuensis Lasse Sonne ved Universitetet i Sørøst-Norge. Rapporten ble publisert i februar 2021.
• Foreldre i idretten – og sosial ulikhet: NIF bidro inn i prosjektet med midler fra IMDi. Målet var å få mer innsikt i hvilke opplevelser idrettsforeldre både med minoritets- og majoritetsbakgrunn har med idrettsaktiv ungdom.

E-sport

Norges E-sportforbund søkte om opptak som særforbund innen fristen for Idrettstinget 2022. Idrettsstyret foreslo å utsette behandlingen av et eventuelt opptak til det ekstraordinære tinget høsten 2021 og ba E-sportforbundet om en rekke tilleggsopplysninger for at tinget bedre skulle kunne behandle søknaden.

Før høstens idrettsting valgte styret i Norges E-sportforbund å trekke søknaden sin.

Idrettstinget ba idrettsstyret sette ned et utvalg som skal følge opp Norges E-sportforbund dersom det er ønskelig fra forbundets side. Utvalget skal også jobbe videre med e-idretter, idrettssimulerende spill og særforbund som ønsker å inkludere dem som grener i eget forbund. Utvalget skal finne ut hvordan NIF på en best mulig måte kan understøtte idrettslag som ønsker å tilby dataspill og e-sport til sine medlemmer. Utvalget skal også avklare de organisatoriske konsekvensene og eventuelle utfordringene dette kan medføre.

Idrettsstyremedlem Ole Jørstad leder utvalget.

Toppidrett

Olympiatoppens arbeid

Olympiatoppen er norsk idretts felles toppidrettsavdeling og har et overordnet ansvar for resultatutviklingen i norsk toppidrett, mens særforbundene har resultatansvaret for sin idrett. Olympiatoppens oppdrag er å kvalitetssikre, utfordre og støtte særforbundenes toppidrettsarbeid, og ansvaret gjelder både funksjonsfriske og paralympiske utøvere. Olympiatoppen forbereder og gjennomfører fellesidrettslige leker (OL/PL, YOG, EYOF, EPYG, European Games) sommer og vinter. Olympiatoppen har formalisert samarbeidsavtale med cirka 30 idretter, og sentralt i dette samarbeidet står utviklingen av landslagsmodellen og norsk toppidrettskultur. Særforbundenes samarbeid med og støtte fra Olympiatoppen er basert på internasjonale mesterskapsresultater, idrettenes utbredelse og tradisjon i Norge og forbundenes evne og vilje til å skape gode toppidrettskulturer.

Tildelingen over post 4 utgjør cirka 70 prosent av Olympiatoppens budsjett for 2021, og tildelingen er dermed helt avgjørende for at Olympiatoppen skal kunne fylle sin misjon i norsk toppidrett. Ved inngangen til 2021 fikk Olympiatoppen også betydelige tilskudd som prosjektfinansiering via stiftelser, blant annet Stiftelsen VI (paraidrett) og Sparebankstiftelsen DNB (talentutvikling og trenerutvikling). Stiftelsen VI avsluttet imidlertid samarbeidsavtalen med Olympiatoppen i februar 2021. Det medførte betydelige utfordringer og omprioriteringer og er en påminnelse om at kjernevirksomheten ikke kan være for avhengig av prosjektfinansiering.

Totalt sett karakteriserer vi måloppnåelsen som god basert på resultatene. Spillemidlene er helt avgjørende for Olympiatoppen og landslagenes toppidrettsarbeid.

Resultater 2021
Idretten vil! setter følgende mål for norsk toppidrett:

1. Idretten vil ha utøvere og lag i den absolutte verdensklasse – de beste skal bli bedre
2. Idretten vil ha flere utøvere og lag i
   verdenstoppen – de beste skal bli flere
3. Idretten vil hjelpe unge utøvere i overgangen til toppidrett på seniornivå – utvikle morgendagens toppidrettsutøvere

Målområde 1 – de beste skal bli bedre
Norsk idrett vil ha utøvere og lag i den absolutte verdensklasse. For OL/PL i Tokyo ble målene nådd i OL med 8 medaljer, i Paralympics tok Norge 4 medaljer, mens målet var 8. En forklaring er at Sarah Louise Rung, som tok 5 medaljer i svømming i Rio 2016, ble reklassifisert til en annen klasse der hun møtte langt tøffere motstand og ikke tok medalje. For øvrig oppnådde Norge meget gode prestasjoner i flere idretter, inklusive 2 verdensrekorder.

Det er god spredning i hvordan medaljer og plasseringer fordelte seg blant de 12 beste fra OL, PL, VM og EM.

Under OL i Tokyo deltok Norge med 93 utøvere, fordelt på:
– 19 kvinner + lag håndball kvinner bestående av 15 spillere = totalt 34 kvinner
– 44 menn (deriblant to utøvere på sandvolleyballag) + lag håndball menn 15 spillere = totalt 59 menn

Under PL i Tokyo deltok Norge med 15 utøvere, fordelt på:
– 5 menn
– 10 kvinner

2020 ble et år med svært begrenset mengde konkurranser og mesterskap som følge av pandemien. Dermed ble det også delt ut svært få medaljer. I 2021 tok Norge totalt 95 medaljer (42 gull, 25 sølv og 28 bronse) i internasjonale mesterskap. I tillegg hadde norske utøvere 73 4.–6.-plasseringer og 125 plasseringer mellom 7 og 12. Selv om medaljer er toppidrettens viktigst måloppnåelse, er antall plasseringer blant de tolv beste viktig for å gjøre de beste flere og styrke bredden og etterveksten i norsk toppidrett.

I 2021 er Norge ranket på 2.-plass på Greatest Sporting Nation Per Capita Cup. De senere år har Norge ligget som nr. 1, men nå er vi slått av Slovenia med sine 2,1 millioner innbyggere. Rankingen baserer seg på et poengsystem der resultater i alle idretter gir poeng.

Olympiatoppens stipender deles ut i tråd med definerte kriterier som likestiller menn og kvinner, funksjonsfriske og parautøvere. I 2021 ble det utbetalt 25,6 millioner kroner i utøverstipend, hvorav 5,4 millioner kommer fra Stiftelsen VI som para-stipend. Para-stipendet kommer på toppen av OLT-stipendet. Stipendene er fordelt slik:

– 66 A-stipend (46 vinter og 20 sommer)
– 95 B-stipend (48 vinter og 47 sommer)
– 74 U-stipend (31 vinter og 43 sommer)
– 9 lag-stipend (4 vinter og 5 sommer)

Olympiatoppens vurdering er at stipendene også for funksjonsfriske må opp på samme nivå som parautøvere. Stipendene har stått på stedet hvil i mer enn 10 år, og svært mange utøvere lever under fattigdomsgrensen. Vi må jobbe videre for å sikre tilstrekkelig økonomi til utøverstipend. Så lenge stipendene er finansiert over post 4, kreves et betydelig løft for å kunne styrke stipendsatsene.

Prosjektstøtte til landslag og optimaliseringsmidler til særforbund utgjorde 45,2 millioner kroner fordelt på 28 særforbund og grener, hvorav 3,5 millioner kroner var prosjekt-/landslagsstøtte fra Stiftelsen VI.

Landslagene følges opp av Olympiatoppencoacher, fagansatte og helseavdelingen i Olympiatoppen. Olympiatoppen følger løpende opp over 28 prioriterte idretter/grener, både funksjonsfriske og parautøvere, for å styrke daglig treningskvalitet, utvikle relasjoner i prestasjonsteamene og forberede og gjennomføre konkurranser. Fagteam med ressurser fra Olympiatoppens ulike fagområder sikrer tverrfaglig og helhetlig samspill med idrettene.

Toppidrettssatsing for utøvere med nedsatt funksjonsevne er fullt integrert i Olympiatoppens arbeid og i landslagsarbeidet til flere av særforbundene.

Olympiatoppen følger opp «utviklingsidretter» i et eget prosjekt med samlinger og deling/utvikling av kompetanse. I 2021 var det 26 idretter som ikke var på medaljenivå, men som viser ambisjoner og prestasjonspotensial.

I forbindelse med at OL/PL i Tokyo ble utsatt, mottok Olympiatoppen fra Kultur- og likestillingsdepartementet følgende, som ble videreført til særforbundene:
– Støtte til OL-/PL-idrettenes landslag til forberedelser: 11,7 millioner kroner
– Ekstra stipend til parautøvere til forberedelser: 1,5 millioner kroner

Målområde 3 – utvikling av morgendagens toppidrettsutøvere
For at Norge skal opprettholde sin posisjon som toppidrettsnasjon, må det kontinuerlig jobbes med høy kvalitet og kompetanse for å utvikle morgendagens toppidrettsutøvere. Dette arbeidet foregår i nært samspill med idrettene, gjennom Olympiatoppens regionale avdelinger og et nasjonalt nettverk av offentlige og private toppidrettsgymnas.

Olympiatoppen drev i 2021 16 langsiktige talentutviklingsprosjekt i samarbeid med prioriterte særforbund. Prosjektfinansiering (fra Sparebankstiftelsen DNB) og Olympiatoppens sentrale midler utgjorde 7 millioner kroner. I tillegg kommer alle ressursene særidrettene selv investerer i prosjektene. I tillegg til resultater er en viktig del av oppdraget å utvikle stabile strategier og strukturer for langsiktig talentutviklingsarbeid i særforbundene. I 2021 tilførte vi 5,6 millioner kroner til utviklingsprosjekter i paralympiske idretter (UPPI), etter samme modell som de langsiktige utviklingsprosjektene. Dette var finansiert av prosjektstøtte fra Stiftelsen VI og avsluttet høsten 2021 fordi avtalen mellom Olympiatoppen og Stiftelsen VI ikke er videreført.

Olympiatoppen jobber systematisk med å tilrettelegge for å kombinere toppidrettskarriere med studier, arbeid og traineeordninger. I 2021 kvalitetssikret vi fire videregående skoler på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Regionalt kvalitetssikrer Olympiatoppen toppidrett i videregående skole på vegne av fylkeskommuner/skoleeier. Olympiatoppen har etablert samarbeid om å tilrettelegge studier med 18 universiteter og høyskoler. I et nært samarbeid med Forsvarets høgskole og Forsvarets veterantjeneste utviklet og startet vi programmet Neste steg, som skal lette overgangen til sivilt yrke etter endt karriere som toppidrettsutøver og spesialsoldat.

Hovedmandatet til Olympiatoppen-regionene er å utvikle morgendagens toppidrettsutøvere gjennom regionale og lokale miljøer og trenere. Olympiatoppen bidro i 2021 med 17,3 millioner kroner som basisfinansiering og tilskudd til sine 7 regionale avdelinger. Virksomheten i de regionale avdelingene gir samlet en betydelig større verdiskaping, på grunn av direkte regionale driftstilskudd fra fylkeskommuner., Fylkeskommunene investerer også store beløp i toppidrett i videregående skoler. Det er betydelige synergier og verdiskapning i Olympiatoppens samarbeid med universitet og høyskoler.

Øvrige strategiske fokusområder

For å kunne være verdensledende på kunnskap drives målrettet FoU-arbeid. Olympiatoppen bidrar med 6 millioner kroner fra eget budsjett. Sammen med Senter for Toppidrettsforskning (SenTIF) på NTNU, øvrig akademia, særidrettene og andre samarbeidspartnere gjennomførte vi toppidrettsforskning til en samlet verdi av 38 millioner kroner. Olympiatoppen og akademia er ansvarlig for brukerrettet formidling av ny kunnskap til idrettene. Olympiatoppen, Stiftelsen VI, NTNU og Norges Idrettshøgskole styrket FoU-arbeidet innenfor paralympiske idretter. Stiftelsen VI gikk i 2021 inn med 3 670 000 kroner til disse prosjektene:

• Parakompetansebank Olympiatoppen/NTNU
• ParaFrisk – Norges idrettshøgskole
• Para 2022 utstyrsutvikling – NTNU
• Kunnskapsutvikling paratoppen – NTNU
• Ski2022 Olympiatoppen

Olympiatoppen utvikler topptrenere målrettet med topptrenerutdanning (Olympiatoppen/NTNU), elitecoachprogram (Olympiatoppen/Universitetet i Sørøst-Norge) og det nasjonale og regionale prosjektet Trenerløftet (med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB). Treneren er den viktigste enkeltperson for utvikling av toppidrettsutøvere, og satsing på trenerutvikling og trenerkompetanse prioriteres høyt.

Nytt nasjonalt toppidrettssenter

Arbeidet med å realisere nytt nasjonalt toppidrettssenter på Sognsvann pågår med full styrke. En mulighetsstudie/skisse-
prosjekt ble utarbeidet i mars 2020, og i 2021 bevilget Kulturdepartementet 18 millioner kroner fram til entreprenørkontrakt. Ambisjonen er å få nytt nasjonalt toppidrettssenter med i statsbudsjettet for 2023 og utvikle et endelig anbudsgrunnlag for iverksettelse av bygging. Vi etablerte en styringsgruppe for den videre prosessen og en arbeidsgruppe for det operative arbeidet. Hovedpunkter og milepæler i fremdriften:

• Prosjektet leverte en kostnadsramme per 15. november 2021 til
  Kulturdepartementet.
• En kvalitetssikret, bindende kostnadsramme skal være utarbeidet og klar i mars 2022.
• Prosjektet skal forankres politisk og administrativt i Oslo kommune, som skal godkjenne rammesøknad.
• Utvikle anbudsgrunnlag for iverksettelse.

OL og Paralympics i Tokyo

OL/PL i Tokyo ble utsatt fra 2020, og reiserestriksjoner gjorde det krevende for utøvere og lag å gjennomføre treningssamlinger og konkurranser. Til tross for dette var 2021 nok et godt år for norsk toppidrett, der Norge befestet sin posisjon som en ledende global idrettsnasjon. Det var en markant vekst i antall kvalifiserte utøvere totalt fra 2016 til 2021. Tallet for kvinner er stabilt, der håndballandslaget har vært med begge år. Mannlige utøvere som kvalifiserer seg, økte fra 27 i 2016 til 44 utøvere pluss et håndballag i 2021, totalt 59 mannlige utøvere.

Antall paralympiske deltakere er redusert fra 25 i 2016 til 15 utøvere i 2021. Norsk idrett utarbeidet en ny helhetlig parastrategi for norsk idrett, Én idrett – like muligheter. Olympiatoppens ambisjoner er at implementering av strategien og langsiktig arbeid med utvikling av nye parautøvere sammen med idrettene, fører til bredere deltakelse i toppen og flere medaljekandidater og medaljer. For sommeridrettene vil neste OL/PL være i Paris 2024.

Paraidrett

NIFs rolle

NIFs rolle som paraplyorganisasjon og paralympisk komité legger premissene for arbeidet på området paraidrett, med de fire målgruppene bevegelseshemmede, utviklingshemmede, hørselshemmede og synshemmede. Idrettsstyret anser det som viktig at NIF legger til rette for fellesidrettslige og kompetanserelaterte tiltak som kan synliggjøre, sikre finansieringen og øke kompetansen. Det er særforbundene som har ansvar for idrettsaktiviteten, mens NIF og idrettskretsene skal bidra med synliggjøring, rådgivning og koordinering.

Rekrutteringstiltak

Rekrutteringen til idrettslagene foregår primært ved å styrke idrettslagenes kompetanse og motivasjon for å legge til rette for paraidrett. Regionale fagkonsulenter for paraidrett bidrar i rekrutteringsarbeidet sammen med særforbund og særkretser. Arbeidsgiveransvaret for de regionale fagkonsulentene ligger hos idrettskretsene, mens fagansvaret ligger hos NIF. I 2021 skapte NIF felles mål og møteplasser for å få større likhet i arbeidet med paraidretten i idrettskretsene.

I tillegg til den generelle aktiviteten i idrettslagene ble det gjennomført mange rekrutterings- og synliggjøringstiltak lokalt i 2021. Trenere og ledere fikk 24 kurs om paraidrett i idrettskretser og særforbund. Kurset «Tilrettelegging paraidrett» ble gjennomført 16 ganger av kurslærere. Det er behov for generell kompetanse om paraidrett i idrettslagene, og ikke alle særforbund har egne kompetansetiltak for sine trenere på området. I de fleste kretsene har det ikke vært mulig å gjennomføre den praktiske delen av kurset dette året. Det ble holdt 13 webinarer om temaer knyttet til paraidrettsfeltet. I tillegg var e-læringen om paraidrett en del av trenerutdanningen i de fleste særforbundene.

46 særforbund har et reelt aktivitetstilbud til parautøvere. Mange har også integrert konkurranseaktivitet som egne klasser eller annen tilrettelegging i samme konkurranse som funksjonsfriske.

Parastrategi for norsk idrett

Våren 2021 ble arbeidet med en ny strategi for paraidretten igangsatt. Målet var at norsk idrett skal stå samlet om ambisjonen én idrett – like muligheter – uansett. Det skal utarbeides en samlende parastrategi for både bredde- og toppidretten. NIF satte ned en styringsgruppe og en arbeidsgruppe som i løpet av høsten involverte hele norsk idrett på ulike møteplasser og innspillsmøter. Det ble sendt ut en spørreundersøkelse til personer tilknyttet idretten på alle nivåer. Det kom inn rundt 600 svar. Alle innspillene danner grunnlaget for de sju prioriterte strategiske målområdene i parastrategien: 1. breddeidrett, 2. toppidrett, 3. kompetanse, 4. kommunikasjon, 5. anlegg, 6. aktivitetshjelpemidler, tegnspråktolk og ledsagerordninger og 7. partnerskap og samarbeidsaktører. Utkast til strategien «Én idrett – like muligheter. Parastrategi for norsk idrett, 2022-2027» var klart i midten av desember 2021. Dette arbeidet vil fortsette i årene fremover.

Idrett for mennesker med utviklingshemming og Special Olympics

I 2021 er det omtrent 1000 klubber i 46 særforbund som gir et aktivitetstilbud til utviklingshemmede. NIF anslår at om lag 7000 utviklingshemmede utøvere deltar i norsk idrett gjennom tilrettelagt trening og konkurranse i idrettslagene.

NIF har siden mars 2015 vært akkreditert som Special Olympics Norge. Utvalg for idrett for utviklingshemmede ble oppnevnt av idrettsstyret i januar 2015. Akkrediteringen gir NIF anledning til å delta i de internasjonale breddeidrettsarrangementene Special Olympics Winter Games og Special Olympics Summer Games.

I juni 2020 ble NIF informert om at Kazan i Russland hadde påtatt seg å arrangere Special Olympics World Winter Games 2021, men at lekene ble flyttet til 22.–28. januar 2022. På grunn av koronasituasjonen ble arrangementet igjen flyttet, til 21.–27. januar 2023. Norge er invitert til å delta i fem grener: alpint, langrenn, truger, snowboard og short track.

2021 var et år preget av korona og utviklingshemmede utøvere fikk redusert sitt aktivitetstilbud i større grad enn ordinære utøvere.

En vesentlig del av utøverne med utviklingshemming driver med lagidrettene fotball og/eller håndball. Lag for utviklingshemmede har stor aldersspredning. Med en aldergrense på 20 år for å få delta i organisert aktivitet under korona ble aktiviteten for målgruppen svært begrenset.

Utøvere som holder et høyt prestasjonsnivå innenfor sin særidrett, og slik har potensial for toppidrett og deltakelse i de paralympiske leker, blir ivaretatt av de respektive særforbundenes toppidrettssatsing og tilbud fra Olympiatoppen.

Døveidretten

Målet er at idrettsutøvere med hørselshemning skal inkluderes i klubb- og særforbundsaktivitet. Samtidig er det viktig å ivareta og utvikle døveidrettslagene i Norge. For å styrke rekrutteringen og bidra til at særforbundene har mest mulig kompetanse på dette feltet har idrettsstyret opprettet Norges Døveidrettsutvalg.

I 2021 gjennomførte medlemmer i Norges Døveidrettsutvalg webinarer med hver av de 8 døveidrettsklubbene. Hovedmålsetningen var å oppdatere om hva Norges Døveidrettsutvalg gjør, om arbeidet med internasjonal døveidrett, hvilket tilbud som finnes i norsk idrett, og lytte til klubbenes utfordringer og spørsmål.

Inkludering og mangfold

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

NIF videreførte intensjonsavtalen med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i 2021. NIF fikk tildelt 1 000 000 kroner i ordningen «Integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner». Vi brukte midlene til å videreutvikle aktivitetsguide i fire idrettsråd og til å arrangere en nasjonal konferanse om inkludering i idrett. Idrettsrådene hjalp over 600 barn og unge inn i idrettsaktiviteter i løpet av 2021. Over 90 deltakere møtte opp fysisk og 300 deltakere fulgte konferansen digitalt. NIF snakket om:

1. At mangfold er ønsket i idrettsorganisasjonen.
2. At mangfold er viktig for samfunnet og for idretten – og hvorfor.
3. Hvordan skape mangfold i idretten.

Inkludering i idrettslag

NIF mottar årlig et eget tilskudd av spillemidlene fra Kulturdepartementet til ordningen «Inkludering i idrettslag». Formålet er å tilrettelegge for at barn og ungdom som står overfor økonomiske og/eller kulturelle barrierer for deltakelse, kan delta i idrett og fysisk aktivitet i et idrettslag. Målgruppene er barn og ungdom med minoritetsbakgrunn og/eller fra familier med vedvarende lavinntekt. Jenter med minoritetsbakgrunn er spesielt prioritert.

NIF kanaliserer midlene videre til utvalgte idrettsråd og idrettskretser tilknyttet områder med høy andel innvandrere og barnefattigdom, som støtter tiltak og idrettstilbud i idrettslag.

NIF mottok 20 millioner kroner i 2021 og fordelte midlene videre til 14 idrettsråd og idrettskretser. 355 idrettslag gjennomførte 624 tiltak/idrettstilbud. Midlene bidro til å inkludere målgruppene inn i ordinære idrettstilbud og deltakelse på åpen hall, ferietilbud og ulike kurs.

Stiftelsen Dam

NIF er søkerorganisasjon til Stiftelsen Dam, en stiftelse som støtter prosjekter som fremmer fysisk og psykisk helse, mestring og livskvalitet. NIF fikk i 2021 tildelt 10 533 000 kroner til 18 prosjekter fra stiftelsens helseprogram, 1 878 100 kroner til 7 prosjekter i aktivitetsprogrammet og 1 991 000 kroner til 4 prosjekter i stimuleringsprogrammet. Prosjektene er i regi av alle idrettens organisasjonsledd og har som mål å inkludere utsatte grupper i idrettslag. NIFs rolle som søkerorganisasjon er å opprette søkere, kvalitetssikre søknader og følge opp prosjektene i henhold til krav fra Stiftelsen Dam. NIF fulgte opp prosjektene med digitale og fysiske møteplasser, prosjektbesøk og annen kommunikasjon.