Hvem hadde trodd at også året 2021 skulle bli en berg-og-dal-bane for norsk idrett? Selv om mye dreide seg om pandemi, støtteordninger for idrettslag i en vanskelig økonomisk tid og gradvis gjenåpning, klarte vi som idrettsorganisasjon å ta flere viktige skritt i riktig retning.
Tålmodighet er en dyd. Heldigvis ga ikke norsk idrett opp tanken på at ting skulle bli bra igjen.
Våren 2021 takket Karen Kvalevåg for seg og ga generalsekretærstafettpinnen videre til meg. Jeg er stolt og energisk, men også ydmyk overfor denne oppgaven.
Pandemien var ikke over
Vi var alle motløse da idretten måtte stenge ned igjen rett før jul, etter å ha hatt tidenes gjenåpningskampanje «Tilbake til idretten» i september. Tiden hvor det meste så lyst ut, ble erstattet av omikron og en ny nedstengning i både bredde- og toppidretten. I tillegg opplevde store deler av Idretts-Norge et strømsjokk og en mangedobling av energikostnader for idrettslag som eier egne anlegg. Med god støtte fra idrettskretsene la vi et godt påvirkningsløp for å få på plass en kompensasjonsordning for idrettslagene. Kompensasjonsordningen som trådte i kraft 18. januar 2022, hadde tilbakevirkende kraft fra desember 2021.
I idretten er vi kjent for å stå distansen ut. Det gjorde vi også denne gangen. Vi har lært oss å stå sammen og å finne felles løsninger. Jeg vil benytte anledningen til å takke for en iherdig innsats fra administrativt ansatte i idretten, frivillige, ledere, trenere og våre samarbeidspartnere. Uten deres bidrag ville vi neppe klart oss gjennom det som er etterkrigstidens mest krevende periode for norsk idrett.
Til tross for pandemi og nedstengninger klarte vi også å holde fokus på våre kjerneoppgaver.
Enklere digital idrettshverdag
Gjennom hele 2021 jobbet norsk idrett målrettet for å gjøre idrettshverdagen enklere for alle, blant annet med brukervennlige og effektive digitale løsninger og verktøy. Ett av disse verktøyene er Trenerattesten, som på Idrettstinget i 2021 ble obligatorisk for alle trenere i norsk idrett.
Den digitale utviklingen av eksisterende og nye verdiøkende tjenester for norsk idrett har holdt god fremdrift i 2021. De aller fleste ordinære idrettslag oppdaterer nå løpende sine data i idrettens felles medlemsdatabase, noe som er helt avgjørende for å sikre god datakvalitet. Ved årsskiftet benyttet hele 5400 av 7832 ordinære idrettslag idrettens felles medlemssystem.
En første versjon av nye Min idrett og NIF Puls ble lansert i 2021. Disse plattformene bidrar til å samle norsk idrett digitalt og gjør det enklere å være en del av norsk idrett. Vi forbedret støttefunksjoner for administrasjon, fakturering for idrettslag og arrangementsløsningen iSonen for terminfestede aktiviteter og tilrettelagte funksjoner for honorarer og utlegg (Idrettsoppgjør).
For å kunne fatte gode beslutninger er norsk idrett helt avhengig av et godt kunnskapsgrunnlag. I 2021 ble dette arbeidet styrket med forbedret innsikt og analyse innenfor en rekke områder som medlem, aktivitet, kommune, anlegg, kurs, kompetanse, økonomi og organisasjonsdata.
2021 ble også året hvor vårt arbeid med digital forretningsutvikling virkelig skjøt fart. Vi etablerte en ny digital annonseplattform og styrket idrettens betalingsløsninger. En ny digital oppdragsplattform, Dugnadshjerte, så dagens lys. I tillegg ble det inngått en rekke avtaler med tredjeparter som vil bidra til å skape nye inntekter til norsk idrett i årene som kommer.
En av våre viktigste leveranser i 2021 er vårt arbeid for en etisk og trygg idrett.
Etisk og trygg idrett
En av våre viktigste leveranser i 2021 er vårt arbeid for en etisk og trygg idrett. Idrettstinget i mai vedtok å opprette en uavhengig påtalenemnd. Det vil gjøre det lettere å løfte saker til idrettens domsutvalg, både for organisasjonsledd og for enkeltpersoner.
Vi har kommet godt i gang med et enhetlig digitalt varslingssystem for alle våre organisasjonsledd, og implementeringen vil fullføres i 2022. Dette gir forutsigbarhet og trygge rammer både for den som varsler, og for dem som skal behandle et varsel.
Å opprette et etisk råd ble også vedtatt på Idrettstinget i mai. Vi oppfordrer organisasjonen til å løfte aktuelle saker til dette rådet. Det vil bidra til organisasjonslæring og et betydelig kompetanseløft på de mange etiske dilemmaene som idretten møter i sitt nasjonale og internasjonale arbeid.
Sist, men ikke minst, vedtok Idrettstinget nye etiske leveregler som setter høye standarder for ønsket adferd i vår flotte idrettsorganisasjon. God opplæring og kommunikasjonsflyt til hele organisasjonen vil være suksesskriterier for å lykkes i dette viktige arbeidet.
Sterke toppidrettsprestasjoner
«Greatest Sporting Nation» kåret i 2021 norsk idrett til verdens nest beste idrettsnasjon sett opp mot innbyggertall. At vi presterer på et høyt nivå, også i sommeridretter, ble bevist under OL i Tokyo, hvor Norge endte opp med hele fire gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. Tokyo 2020+1 ble det beste sommer-OL siden Athen 2004. Under Paralympics i Tokyo tok Norge to gull- og to bronsemedaljer, og vi fikk hele fem fjerdeplasser. Det vitner om meget bra kvalitet på arbeidet som er lagt ned for paratoppidrett, men vi har fortsatt en vei å gå for å få frem flere parautøvere i verdensklasse. Vi må styrke rekrutteringen til og deltakelsen i paraidretten på alle nivåer. Vi begynte derfor å utvikle en ny parastrategi for norsk idrett høsten 2021. Det vil være et viktig rammeverk for rekruttering, deltakelse, utvikling og mestring for paraidrettsutøvere.
Skal vi fortsatt kunne lede og trene best i verden, må rammebetingelsene for norsk toppidrett være på plass. Det forutsetter at vi lykkes med et av våre viktigste prosjekter: å få bygget et nytt nasjonalt toppidrettssenter på Sognsvann. Et slikt tverridrettslig kompetansesenter vil også bidra til å utvikle paraidretten i ønsket retning. Vi håper å kunne sette spaden i jorden i 2023.
Vi vil utvikle lederskap, medarbeiderskap og ikke minst kultur. Vi skal møte medlemmenes behov med effektiv drift, smidige digitale løsninger og idrettslig kompetanse av fremragende kvalitet.
Må være i kontinuerlig endring
For å møte idrettens behov i fremtiden må vi hele tiden være villige til å endre oss. Vår endringsvilje ble synliggjort i strategi- og organisasjonsutviklingsprosjektet (SOU) i NIF, et prosjekt som holdt god fremdrift i 2021. Med en ny ledergruppe på plass har vi styrket organisasjonen og meislet ut en tydelig strategi med klare prioriteringer for NIFs arbeid. Strategien skal bidra til å skape en mer moderne og fleksibel organisasjon med menneskelig utvikling i fokus. Vi vil utvikle lederskap, medarbeiderskap og ikke minst kultur. Vi skal møte medlemmenes behov med effektiv drift, smidige digitale løsninger og idrettslig kompetanse av fremragende kvalitet.
Vi skal ganske enkelt fortsette å være relevante – og bli oppfattet slik av alle våre målgrupper og interessenter.