Idretten

Barneidretten

Ved utgangen av 2019 var 501 300 barn mellom 6 og 12 år aktive medlemmer i norsk idrett. Dette er en nedgang på 6 683 aktive medlemmer. Det er viktig for norsk idrett at utviklingen snus slik at vi ikke får ytterligere medlemsnedgang i denne aldersgruppen. Dette blir spesielt viktig når idretten åpnes opp igjen etter pandemien.

Aktivitetstallene viser en nedgang på 1,3 prosent i 2019. Nedgangen er jevnt fordelt blant gutter og jenter med en nedgang på 1,2 prosent for guttene og 1,5 prosent for jentene. Jenteandelen er nå oppe i 47,1 prosent i denne aldersgruppen, og det er gledelig.

Hele 93 prosent av alle barn har deltatt i barneidretten i løpet av oppveksten. Det er løpende fokus mot idrettskretser og særforbund for å opprettholde kvalitets­kravene til god barneidrett. Det er også viktig at «Bestemmelser om barneidrett» og «Idrettens barnerettigheter» blir fulgt opp ut mot idrettslag. NIF opplever at det jobbes godt med barneidretten, og ­erkjenner at man må ta tak i utfordringer som tidlig spesialisering og fokus på prestasjon i for ung alder.

En utfordring vi står overfor er at barneidretten stadig profesjonaliseres, og at kostnadene øker. Hele den norske idretten utfordres nå på å gi et tilbud slik at alle som vil har råd til å delta. Se mer under «økonomi som barriere».

«Idrettens barnerettigheter» og ­«Bestemmelser om barneidrett» er godt forankret og blir fulgt opp i årlige samtaler med særforbund. For å oppnå topp score (score 2) må særforbundet:

• Jobbe aktivt og kunne vise til konkrete tiltak for implementering av rettigheter og bestemmelser i alle ledd.
• Definere hva lokale og regionale ­konkurranser er i en egen idrett og beskrive hvordan «Bestemmelser om barneidrett» og Idrettens barne­rettigheter» praktiseres i egen idrett.

I slutten av 2019 ble fagteam barneidrett etablert. Her deltar én representant fra alle idrettskretser. Målet er bedre samhandling og bedre utnyttelse av ressursene på tvers av kretser. Dette har vært høyt prioritert i 2020.

I 2020 har vi også jobbet med å få på plass barneidrettsansvarlig i alle idrettslag. Hensikten med en slik rolle er å gjøre det enklere å nå ut til ytterste ledd i idretts­lagene med «Idrettens barnerettigheter» og «Bestemmelser om barneidrett».

Aktivitetslederkurs

NIF har et særlig ansvar for å gjennomføre aktivitetslederkurs i barneidrett gjennom idrettskretsene. I 2020 ble det gjennomført 39 aktivitetslederkurs for barn med
489 deltakere. I tillegg ble det gjennomført 54 enkeltmoduler om barneidrett med
1 296 deltakere.

Tallene viser at antall kurs har sunket i koronaperioden, mens antall deltakere har vært stabilt. Flere deltar digitalt, men på steder med stort smittetrykk har det vært krevende å gjennomføre den praktiske delen av kurset. Det er gjennomført flere enkeltmoduler i 2020 enn i 2019 og antall deltagere på enkeltmoduler om barneidrett har en liten økning fra 1286 til 1296 ­deltagere i 2020.

Boken «Barneidrettstreneren» som er ­pensum for aktivitetslederkurset ble ­revidert i 2020. Her er det også ­kommet inn et nytt kapittel om relasjons­kompetanse som er viktig i møte med barn.

Allidrett for barn er et allsidig aktivitets­tilbud hvor barn får prøve forskjellige idretter og aktiviteter i ulike miljøer i løpet av året. Det er om lag 42 000 barn som deltar på allidrett. Idrettslag kan søke NIF via idrettskretser om oppstarts- eller ­utviklingsstøtte. I 2020 delte NIF ut 788 500 kroner til 67 idrettslag.

Økonomi som barriere for idrettsdeltakelse

Arbeidet med å motvirke at økonomi blir en barriere for idrettsdeltagelse, har lenge hatt høy prioritet i norsk idrett, og dette blir ikke mindre viktig etter pandemien.

Idretten må være bevisst egne kostnader og jobbe for å redusere disse. ­Samtidig skal vi finne gode og bærekraftige ­ordninger for barn og unge som kommer fra familier som ikke har råd.

Til tross for at dette har vært et tema over flere år, har idretten manglet et godt faktagrunnlag om de reelle ­kostnadene og ­kostnadsdriverne. Rapporten «Øk«Økonomi som barriere for idrettsdeltakelse – kostnader og kostnadsdrivere i barne- og ungdomsidretten» ble lansert 4. mars 2020. Den er utarbeidet av Oslo ­Economics i samarbeid med NIF, på ­oppdrag fra Kulturdepartementet.

NIF plukket ut 13 grener fra åtte store ­særforbund i to bestemte aldersgrupper (9- og 15-åringer) til undersøkelsen:

• Fotballforbundet
• Håndballforbundet
• Skiforbundet
• Gym- og turnforbundet
• Svømmeforbundet
• Friidrettsforbundet
• Kampsportforbundet
• Ishockeyforbundet

De første syv ble valgt ut fordi disse er de syv største forbundene i antall medlemmer i barne- og ungdomsidretten. Ishockeyforbundet ble valgt ut fordi dette er den største is-idretten blant barn og unge.

Hovedfunn fra rapporten

Samlet for alle idrettene er kostnadene per sesong ved deltakelse henholdsvis om lag 3 600 kroner for 9-åringer og om lag 9 600 kroner for 15-åringer (gjennomsnitt).

I halvparten av idrettslagene er ­kostnadene ved deltakelse for 9-åringene 2 650 kroner eller lavere (median). ­Tilsvarende tall for 15-åringene er 6 275 kroner. Det er med andre ord gjennomgående høyere kostnader for 15-åringene enn for 9-åringene.

Kostnadene varierer mellom idrettene, og det er særlig alpint og ishockey som har de høyeste kostnadene, men idrettene med de høyeste kostnadene har også størst variasjon mellom idrettslagene.

I idretter med høye kostnader finnes det idrettslag hvor kostnadene er mer på linje med idrettene som har lavere ­kostnader. Kostnadene ved deltakelse synes gjennom­gående å være noe høyere i idrettslag som tilhører by- eller bynære kommuner.

Medlemskontingent og treningsavgifter utgjør samlet om lag én tredjedel av kostnadene ved deltakelse for 9-åringer og én femtedel av kostnadene ved deltakelse for 15-åringer, men dette varierer også mellom og innad i idrettene.

Rapporten finner at både antall ­organiserte treningstimer, antall aktive i gruppa, om idrettslaget har betalte trenere, grad av foreldrefinansiering og om klubben, har administrativt ansatte i klubben har ­betydning for nivået på disse avgiftene.

Utstyrskostnader og kostnader til idrettsarrangement utgjør en ­betydelig andel av totalkostnadene i mange av idrettene, og særlig i 15-årsklassen. ­Utstyrskostnadene kan til dels forklares av idrettenes særegenheter og krav til utstyr, og til dels av hvilken betydning ­utstyret har for prestasjon. Det er ­imidlertid betydelig variasjon i kostnader til utstyr og arrangement innad i samtlige idretter, og det viser at ­gjennomsnittskostnaden ikke ­nødvendigvis representerer ­«minimumsnivået» på kostnadene.

­Kostnadsvariasjonene i ­utstyrskostnader og arrangementskostnader innad i ­idrettene henger trolig sammen med både kjøpekraft og ambisjonsnivå.

Fritidskortet

Norsk idrett deler målet om å etablere et fritidskort for barn mellom 6 og 18 år. NIF vil delta i utviklingsarbeidet for å ivareta idrettens interesser. I 2020 har idretten jobbet tett med nasjonale myndigheter og pilotkommunene for fritidskortet.

Det er nyttig for idretten å høste ­erfaringer og spille inn idrettens interesser i utviklingen av de lokale pilotene. Her spiller idrettskretsene og idrettsrådene svært viktige roller. NIF utvikler en sikker og enkel betalingsløsning kalt «Idrettens ­aktivitetskonto», som blant annet kan brukes ved utbetaling fra fritidskortet.

Samarbeid er nøkkelen

Idretten har forpliktet seg til å ­redusere ­kostnadsnivået, men er avhengig av samarbeid med det offentlige. Dette for å sikre egne ordninger og for å dekke kostnader til idrettsdeltagelse for barn og unge i familier som ikke har råd.

Et eksempel på en kostnad som idretten ikke kan redusere alene, er idrettslagenes kostnader til bruk av anlegg for trening og konkurranser for barn og ungdom.

Idretten er avhengig av samarbeid med det offentlige for at de 11,7 prosentene av barna i Norge, som lever i familier med vedvarende lavinntekt, får delta i idrett og fritidsaktiviteter. Denne gruppen trenger særskilte tiltak og ordninger som er målrettet mot dem. Det handler ikke om penger til idretten, men til det enkelte barn som trenger det for å delta i organisert aktivitet og konkurranse sammen med sine venner.

Ungdomsidrett

I aldersgruppen 13-19 år var det 308 644 aktive medlemmer i norsk idrett ­(Nøkkeltallsrapport 2019). Antall aktive medlemskap blant ungdom har økt med over 11 000 de siste seks årene, hvorav 3 500 i 2019.

Det er jenter som står for veksten i ungdomsidretten. Her har antall aktive medlemskap økt med nær 13 000, mens antallet er redusert med 1 700 blant guttene. Jenteandelen er økt med 2,6 prosentpoeng til 45,3 prosent i perioden 2013-2019.

NIF er spent på hvilke konsekvenser ­koronapandemien har hatt for antall medlemmer i aldersgruppen. Dette vil vi ha mer informasjon om etter idrettsregisteringen i april 2021. Vi frykter at pandemien kan ha negative konsekvenser for medlemstallet i ungdomsidretten i flere år fremover.

Mange særforbund jobber derimot godt med ungdomsidretten, og flere har som følge av pandemien funnet kreative måter å engasjere og beholde ­ungdommene på. 36 av 55 forbund jobber aktivt med implementering av retningslinjer for ­ungdomsidrett og fikk full score på ­kriteriet ungdomsidrett i forvaltningsordningen post 3 i 2020.

Forbundene jobber for å fremme lavterskel­aktivitet for ungdom i idrettslagene og arbeider systematisk med eget aktivitets- og konkurransetilbud. Særforbundene jobber for sentralt og lokalt samarbeid for å legge til rette for sesonger og konkurranser slik at utøvere kan velge å være allsidige, og delta i flere idretter. 17 forbund scoret 1 og to forbund scoret 0 på kriteriet ungdomsidrett i 2020.

Idrettsorganisasjonen er inne i sitt siste år av den tiårige strategien for å utvikle ungdomsidretten – Ungdomsløftet (2012-2022). Strategien består av tre hovedkategorier: Morgendagens utøvere, Ungt lederskap og Idrett for alle.

Morgendagens utøvere blir ivratatt av særforbundene i samarbeid med ­Olympiatoppen og deres regionale ­sentre. NIF og idrettskretsene tilbyr unge ressurs­personer ulike kompetansetiltak, blant annet Lederkurs for ungdom. I tillegg rådgir og utfordrer NIF særforbundene for å sikre at ungdom har et variert og allsidig aktivitets- og konkurransetilbud.

Se nettsiden www.ungdomsløftet.no for gode tips til hvordan idrettslag kan ­motivere til aktivitet for ungdom!

UNG-Frivillig Fond

NIF mottok 11 millioner av overskuddet ­etter Ungdoms-OL av Kulturdepartementet i 2017. Pengene var øremerket ­etablering av UNG-Frivillig Fond. Formålet med fondet er å støtte rekruttering av flere unge frivillige fra idrettsorganisasjonen til store idrettsarrangementer, og gi dem økt kompetanse til engasjement som trenere, ledere, frivillige og arrangører i idretten.

I 2020 fikk to prosjekter midler fra ­fondet: «Skytternes Ungdomsnettverk» i regi av Norges Skytterforbund og «Ung leder i norsk bryting» organisert av Norges ­Bryteforbund.

FoU-arbeid

NIF ønsker å være oppdatert på forskning og jobber kontinuerlig med å starte og støtte forskningsprosjekter for å innhente relevant kunnskap. Temaene baserer seg på behov som Forskningsutvalget ­identifiserte i organisasjonen fram til 2015.

NIF har de siste årene hatt noe midler til forskning på sentrale temaer. Fra post 3 blir det årlig satt av midler som kan gå til forskning på barn, ungdom og bredde­idrett. I tillegg finansierer NIF enkelte ­prosjekter fra post 1 og midler fra ­Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Følgende forskningsprosjekter pågikk i 2020:

Paraidrett: Hvilke behov har ­mennesker med funksjonsnedsettelser (og deres pårørende) for informasjon, aktivitets­tilbud og oppfølging for at de skal delta i idrettslag? Rapporten ble lansert i oktober 2020.

Ungdomsidrett: NIF bidrar inn i et ­sam­arbeid med NIH og ADNO «Sunne ­prestasjonsmiljøer i ungdomsidrett: ­forebyggende arbeid i forhold til medikalisering og doping».

Ungdomsidrett: «Inkludering og ­ekskludering i ungdomsidretten». ­Stipendiat Lars Erik Espedalen ved NIH.

Økonomi som barriere: «Økonomi som barriere for idrettsdeltagelse – ­kostnader og kostnadsdrivere i barne- og ungdoms­idretten» – prosjekt i ­samarbeid med KUD og åtte særforbund. ­Rapporten ble lansert av Oslo ­Economics i mars 2020.

Kjønn: «Kjønn og makt i norsk idrett – på menns premisser?» Stipendiat Hanne Sogn ved NIH.

Rasisme og mangfold: «Idrettsglede for alle. Arbeid for mangfold og mot ­rasisme», et samarbeid med professor Elsa ­Kristiansen og førsteamanuensis Lasse Sonne ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Foreldre i idretten – og sosial ulikhet: NIF har bidratt inn i prosjektet med midler fra IMDi. Målet var å få mer innsikt i hvilke opplevelser idrettsforeldre både med minoritets- og majoritetsbakgrunn har med idrettsaktiv ungdom.

E-sport

I 2020 ble debatten om e-sport og eventuelle tilknytninger til NIF aktualisert. Flere miljøer innenfor og utenfor idretten tematiserte både idrettslagenes aktivitet innenfor e-sport, særforbundenes tilbud om idrettssimulerende spill og en eventuell søknad om opptak som særforbund fra Norges E-sportforbund.

Representanter fra idrettsstyret og administrasjonen i NIF sentralt deltok i flere møter, seminarer og workshops om temaet. Idrettsstyret nedsatte en arbeidsgruppe som fulgte utviklingen, samlet kunnskap og erfaringer, og ga idrettsstyret råd i sitt arbeid.

Olympiatoppens arbeid

Olympiatoppen er norsk idretts felles toppidrettsavdeling. Særforbundene har resultatansvaret for sin idrett, mens ­Olympiatoppens oppdrag er å kvalitets­sikre, utfordre og støtte særforbundenes toppidrettsarbeid.

Olympiatoppen har et overordnet og helhetlig ansvar for resultatutviklingen i norsk toppidrett. Ansvaret gjelder både ­funksjonsfriske og paralympiske utøvere.

Olympiatoppen forbereder og gjennomfører fellesidrettslige leker (OL/PL, YOG, EYOF, EPYG, European Games) sommer og vinter. Olympiatoppen har formalisert samarbeidsavtale med cirka 30 idretter, og sentralt i dette står utviklingen av lands­lagsmodellen og norsk toppidrettskultur. Særforbundenes samarbeid med og støtte fra Olympiatoppen er basert på inter­nasjonale mesterskapsresultater, idrettenes utbredelse og tradisjon i Norge, samt forbundenes evne og vilje til å skape gode toppidrettskulturer.

I 2020 utgjorde prosjektstøtte og optimali­seringsmidler til særforbund 63 millioner kroner fordelt på 28 særforbund.

Olympiatoppen delte ut følgende stipend i 2020:

• 49 A-stipend (32 vinter og 17 sommer).
• 85 B-stipend (35 vinter og 50 sommer).
• 8 lag-stipend (4 vinter og 4 sommer).

Stipendene blir utdelt i tråd med definerte kriterier som likestiller menn og kvinner, funksjonsfriske og parautøvere. Størrelsen på stipend til parautøvere er forsterket gjennom egne stipend finansiert av midler fra Stiftelsen VI.

I samarbeidet med særidrettene bidrar Olympiatoppen i betydelig grad med ­trenings- og helsefaglig kompetanse.

Idretter som har toppidrettsambisjoner og potensial, men som ikke har sam­arbeidsavtale med Olympiatoppen (såkalte utviklingsidretter), får tilbud om en fellesidrettslig utviklingsprosess. Denne bygger på Olympiatoppens utviklingsmodell og er basert på læring på tvers av ­idretter og kompetanseområder. Dette er et ­initiativ fra Olympiatoppen som skal bidra til at enda flere idretter kan dra nytte av ­Olympiatoppens kompetanse og ressurser.

Olympiatoppen fokuserer på tre kjerne­områder for utvikling av toppidrett:

• Daglig treningskvalitet
• Relasjoner i prestasjons­teamene
• Konkurranseforberedelser og gjennomføring

Tiltak rettet mot å gjøre de beste bedre og de beste flere gjennomføres primært på Olympiatoppen sentralt på Sognsvann, mens utvikling av morgendagens topp­idrettsutøvere skjer i tett samspill med Olympiatoppens åtte regionale avdelinger (sju fra 2021).

Det er fortsatt viktig å gjøre prioriteringer der vi optimalisere samspillet mellom prioriterte særforbund og Olympiatoppens ressurser. Fordi knapphet på finansiering fortsatt er en begrensning for mange, vil det være viktig å jobbe videre for å styrke økonomien til utøvere og forbund med lave markedsinntekter.

Treneren er den viktigste enkeltperson for utvikling av toppidrettsutøvere, og satsing på trenerutvikling og trenerkompetanse prioriteres høyt. Olympiatoppen driver målrettet topptrenerutvikling gjennom topptrenerutdanning, elitecoachprogram og Trenerløftet, et regionalt prosjekt ­finansiert gjennom Sparebankstiftelsen DNB.

Det er avgjørende viktig å jobbe ­systematisk med å tilrettelegge for å ­kombinere toppidrettskarriere med studier og arbeids-/trainee-ordninger. Olympia­toppen har samarbeid om tilrettelegging med 18 universitet/høgskoler og har i samarbeid med Forsvarets høgskole og Forsvarets veterantjeneste utviklet programmet «Neste steg», som skal lette overgangen til sivilt yrke etter endt karriere som toppidrettsutøver og elitesoldat.

Olympiatoppen legger stor vekt på topp­idrettsrelevant FoU-arbeid i ­samarbeid med landets fremste forsknings­institusjoner og idrettens ypperste utøvermiljøer. Vi prioriterer samarbeidet med Senter for toppidrettsforskning ved NTNU og andre forskningsinstitusjoner som har kompetanse, vilje og evne til å prioritere toppidrettsforskning. For at vi skal være verdensledende på kunnskap, drives målrettet FoU-arbeid der Olympiatoppen bidrar med drøye 6 millioner kroner fra eget budsjett.

Sammen med SenTIF/NTNU, øvrig ­akademia, særidrettene og andre sam­arbeidspartnere ble det i 2020 gjennomført toppidrettsforskning til en samlet verdi av i underkant av 40 millioner kroner. For at ny kunnskap skal omsettes i praksis og gjøres tilgjengelig for idrettene, er det ­avgjørende å sikre brukerrettet formidling.

Resultatutvikling 2020

Norsk idrett har identifisert tre målområder innenfor toppidretten:

1. De beste skal bli bedre.
2. De beste skal bli flere.
3. Utvikle morgendagens utøvere.

Resultater på målområde 1 og 2 måles i form av antall medaljer og plasseringer blant de 12 beste i mesterskap. 2020 ble et spesielt år for toppidretten med utsatt OL og PL, samt mange avlyste ­konkurranser og mesterskap som følge av korona­pandemien. Norge har følgende medaljer og plasseringer blant de 12 beste i 2020.

OL og Paralympics

OL og Paralympics ble utsatt til 2021 på grunn av covid-19 (målet for lekene i ­Tokyo for 2020 var minst 8 medaljer i OL og 8 medaljer i Paralympics).

Medaljer og plasseringer EM/VM

I 2020 har Norge tatt 29 medaljer i VM og EM. Norge har også hatt 84 plasseringer blant de fire til 12 beste.

Fordelingen er som følger:

Sommeridretter

• Totalt 12 medaljer, fordelt på 8 idretter (7 kvinner og 5 menn)
• 7 plasseringer fra 4. til 6. plass
• 11 plasseringer fra 7. til 12. plass
  

Vinteridretter

• Totalt 17 medaljer fordelt på 3 idretter (6 kvinner og 11 menn)
• 19 plasseringer fra 4. til 6. plass
• 32 plasseringer fra 7. til 12. plass

Som tallene viser har ­avlysning av mesterskap som følge av korona­pandemien gitt store utslag i antall ­medaljer og ­plasseringer i 2020. En opptelling har vist at minst 14 mesterskap (9 VM og 5 EM) er avlyst i 2020, mens OL og Paralympics ble utsatt. Det har ikke blitt gjennomført EM eller VM i paraidretter med norsk deltakelse.

Når vi ser antall medaljer i 2020 opp imot Norges internasjonale ranking, ser vi allikevel at Norge har opprettholdt sin posisjon som en verdensledende toppidrettsnasjon.

I 2020 ble Norge ranket på andreplass av Greatest Sporting Nation, et ­anerkjent britisk nettsted som lager statistiske analyser av hvilke land som gjør det best i sport. Samme statistikkgrunnlag plasserer Norge som nummer én vurdert i forhold til innbyggertall. Mange av konkurransene i sommeridrettene ble kansellert på grunn av korona. Derfor gir resultater fra vinteridrettene, der Norge er spesielt sterke, ekstra stor uttelling i 2020.

Vi måler ikke direkte på antall medaljer i ungdomsmesterskap, da Ungdoms-OL (Youth Olympic Games) og tilsvarende benyttes som læringsarena for utøvere, trenere, ledere og annet ­støtteapparat. Olympiatoppen skal bidra til at alle ­deltakerne får verdifulle erfaringer og gode opplevelser på veien mot en ­toppidrettskarriere. Norge deltok i Youth Olympic Games 2020 i Lausanne i 12 ulike disipliner med 55 ­norske utøvere (27 gutter og 28 jenter). Der tok den norske troppen 13 medaljer.

Nytt toppidrettssenter

Arbeidet med å realisere et nytt ­nasjonalt toppidrettssenter har gått fremover i 2020. Styringsgruppen, som ble satt ned sensommeren 2019, leverte en mulighetsstudie i februar 2020. Denne gruppen besto av representanter fra NIF, NIF/Olympiatoppen og Norges idrettshøgskole (NIH).

Mulighetsskissen er ­positivt mottatt hos NIF og NIH, og begge ­styrene har fattet bindende vedtak som støtte for ­prosjektets videre realisering. Mulighets­skissen anbefaler at neste fase er en ­bindende samspillfase med entreprenør for å presisere prosjektets innhold og ­redusere økonomisk usikkerhet. En slik prosess er kostnadskrevende, og vi er avhengige av offentlige tilskudd for å komme videre.

Paraidrett

NIFs rolle

NIFs rolle som paraplyorganisasjon og paralympisk komité legger premissene for arbeidet på området paraidrett. (Med paraidrett mener vi arbeidet med de fire målgruppene bevegelseshemmede, utviklingshemmede, hørselshemmede og synshemmede.)

Idrettsstyret anser det som viktig at NIF legger til rette for fellesidrettslige og kompetanserelaterte tiltak som kan heve synliggjøringen, sikre finansieringen og øke kompetansen på området.

Det er særforbundene som har ansvar for idrettsaktiviteten, mens NIF og idretts­kretsene skal bidra med synliggjøring, rådgivning og koordinering.

I 2020 ble det ikke tildelt øremerkede spillemidler til paraidrett. Over post 1 ble NIF totalt tildelt 129,5 millioner kroner, og NIF fikk ansvar for å sikre at satsingen på idrett for mennesker med funksjons­nedsettelse ble ivaretatt innenfor denne rammen.

Over post 1 ble 11,6 millioner kroner avsatt til paraidrett, blant annet til styrking av menneskelige ressurser regionalt og til oppfølging av Special Olympics.

Over post 2 ble det i ­tilskuddsbrevet ­forutsatt at satsingen på idrett for ­personer med nedsatt funksjonsevne ble videreført på minimum samme nivå som i 2019. Totalt ble 21,1 millioner kroner fordelt over post 2 til 45 særforbund.

Over post 3 ble det tildelt om lag 7,6 ­millioner kroner til paraidrett gjennom særforbundene. Her var det 52 særforbund som fikk tildelt midler.

Rekrutteringstiltak

Rekrutteringen til idrettslagene foregår primært ved å styrke idrettslagenes ­kompetanse og motivasjon for å legge til rette for paraidrett. Regionale fag­konsulenter innenfor paraidrett bidrar betydelig i rekrutteringsarbeidet, og i 2020 er det mange særforbund som rapporterer at de samarbeider med disse.

Arbeidsgiveransvaret for de regionale fagkonsulentene ligger hos idretts­kretsene, mens fagansvaret ligger hos NIF. Overføringen av ­arbeidsgiveransvaret til idrettskrets har vært positivt for paraidretten regionalt og har ført til mer samhandling mellom paraidretten og andre fagområder i idrettskretsene.

I 2020 har NIF jobbet for å få større likhet i arbeidet med paraidretten i idretts­kretsene blant annet gjennom fagteam paraidrett, som består av de regionale ­fagkonsulentene i idrettskretsene og en fagteamleder fra NIF. Det er ca. 40 sær­forbund som sier at de samarbeider med de regionale fagkonsulentene om blant ­annet rekruttering. Særforbundene opplever de regionale fagkonsulentene som svært positive samarbeidspartnere og dette bidrar til å styrke arbeidet med paraidretten regionalt.

Ved siden av den generelle aktiviteten i idrettslagene ble det gjennomført mange rekrutterings- og synliggjøringstiltak lokalt i 2020, blant annet 23 kurs om temaet paraidrett for trenere og ledere i idrettskretser og særforbund. Dette ­inkluderer kurset «Tilrettelegging paraidrett» som har vært gjennomført 12 ganger av kurslærere i idrettskretsene. Kurset gjennomføres fordi det er behov for generell kompetanse om paraidrett i idrettslagene, og fordi ikke alle særforbund har egne kompetansetiltak for sine trenere på området.

Den teoretiske delen av kurset ble ­gjennomført digitalt med langt flere ­deltakere enn tidligere. I de fleste kretsene har det ikke vært mulig å gjennomføre den praktiske delen av kurset.

Det har også vært gjennomført ti ­webinarer med temaer knyttet til paraidrettsfeltet. I tillegg har e-læringen om paraidrett vært en del av trener­utdanningen hos de fleste særforbundene.

Det er 45 særforbund som sier at de har et reelt aktivitetstilbud til parautøvere. Mange har også integrert konkurranseaktivitet til denne målgruppen som egne klasser, eller med annen tilrettelegging på samme konkurranse som funksjonsfriske.

Rapport på paraidrettsområdet

Redaksjonell sak: https://www.idrettsforbundet.no/nyheter/2020/kjoll---pararapport-med-klare-anbefalinger-om-okt-rekruttering/

Idrett for mennesker med utviklings­hemming og Special Olympics

I 2020 anslår 36 særforbund at de har et aktivitetstilbud for utviklingshemmede. NIF estimerer at om lag 5 000 utviklings­hemmede deltar i norsk idrett gjennom tilrettelagte aktiviteter, trening, samlinger, konkurranser og turneringer. Det er en felles forståelse innenfor den norske idrettsmodellen at tilbudet til ­målgruppen først og fremst er breddeidrett, og at ­aktiviteten skal foregå i idrettslagene.

Siden mars 2020 har NIF vært ­akkreditert som Special Olympics Norge. Special Olympics er en stor internasjonal organi­sasjon som blant annet har som mål å skape breddeidrettsaktivitet for mennesker med utviklingshemning. Utvalg for idrett for utviklingshemmede ble oppnevnt av idrettsstyret i januar 2015. ­Akkrediteringen gir NIF anledning til å delta i de store internasjonale breddeidrettsarrangementene Special Olympics Winter og Summer Games.

Utøvergruppen utviklingshemmede har hatt liten aktivitet i 2020 på grunn av ­Covid-19. Flere klubber og lag har ikke ønsket å gjennomføre tiltak da de har vært redde for å gjøre noe galt. Med bakgrunn i aldersskille over og under 20 år for ­aktivitet, har det blitt kunstige skiller i de ellers normale treningsgruppene.

Norge deltok med en liten tropp med ni utøvere og et støtteapparat på seks personer i Special Olympics Invitational Games 2020, som fant sted i Åre, Östersund. Utøverne deltok i langrenn, kortbaneløp og alpint. Arrangementet skulle opprinnelig ha vært Pre Games for ­Special Olympics World Winter Games 2021, men Sverige trakk seg som arrangør av ­arrangementet sent på høsten 2020.

Døveidretten

Det er viktig å ivareta og utvikle døveidrettslagene i Norge. Målet er at idrettsutøvere med hørselshemning skal inkluderes i klubb- og særforbundsaktivitet.

Idrettsstyret har opprettet et utvalg for å styrke rekruttering og bidra til ­kompetanseheving. Utvalget skal se på utfordringer, være bindeledd mellom norsk idrett og internasjonale organisasjoner, og bidra til at Norge sender de beste ­troppene til Deaflympics annethvert år. NIFs administrasjon har sekretærfunksjon for utvalget.

I 2020 ble det gjennomført enkeltmøter med hvert av døveidrettslagene, noe som ble svært positivt mottatt.

Inkludering og mangfold

Inkludering i idrettslag

NIF mottar årlig et eget tilskudd fra Kulturdepartementet til ordningen «Inkludering i idrettslag.» Målet med ­tilskuddsordningen er å inkludere nye grupper i lagenes ­aktivitetstilbud ved å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som kan være til ­hinder for å delta i organisert idrettsaktivitet.

Målgruppen er barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, med særlig vekt på jenter – og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne. NIF mottok
20 millioner kroner i 2020.

Midlene kanaliserte vi til utvalgte idrettsråd og idrettskretser som videre ga midler til støtte av idrettstilbud i idrettslag. 409 idrettslag mottok midler og har ­gjennomført 673 tiltak. Midlene har bidratt til å inkludere målgruppene inn i ordinære idrettstilbud, samt deltakelse på åpen hall, ferietilbud og ulike kurs.

Stiftelsen Dam

NIF er søkerorganisasjon til Stiftelsen Dam, som støtter prosjekter som fremmer fysisk og psykisk helse, mestring og livskvalitet. I 2020 fikk NIF tildelt 9,3 millioner kroner til 22 prosjekter gjennom stiftelsens ulike programmer. Prosjektene gjennomføres i regi av alle idrettens organisasjonsledd, og har som mål å inkludere utsatte grupper i idrettslag.

NIFs rolle som søkerorganisasjon er å ­opprette søkere, kvalitetssikre søknader og følge opp prosjektene i henhold til krav fra Stiftelsen Dam.

Inkluderings- og mangfolds­direktoratet

NIF videreførte intensjonsavtalen med ­Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i 2020. NIF fikk tildelt 600 000 kroner gjennom ordningen Integrerings­arbeid i regi av frivillige organisasjoner. Midlene ble brukt til å videreutvikle tiltaket «aktivitetsguide» i enkelte idrettsråd. NIF har også bidratt i et ­forskningsprosjekt ved ­Norges Idrettshøgskole for å få kunnskap om opplevelser som foreldre med ­majoritets- og minoritetsbakgrunn har for idrettsaktiv ungdom.